Snøkalkskall Diderma niveum

Nøkkelkarakterer

Arten har 1–3 mm store kule- til puteformede sporokarper eller korte plasmodiokarper som gjerne sitter flere tett sammen. Det ytre peridiet er rent hvitt og det indre peridiet gjerne blålig og mønstret av en rimet kalkavleiring. Hypothallus kan være tydelig og kalkholdig, men kan også mangle. Kolumella og basis inne i sporokarpene er alltid tydelig farget (oransje eller oker). Kapillitiet varierer mye, men er oftest mørkebrunt og tydelig knudret, men gjerne lysere ytterst mot peridiet. Arten har sporer som måler (10–)11–13(–14) µm og er tett pigget.

Levested

Arten forekommer i snøsmeltingen om våren (nivicol), oftest på lyngplanter, men også på tynne kvister (oftest vier, dvergbjørk og einer) og døde planterester.

Forvekslingsarter

Det finnes fire lignende nivicole arter:

Diderma alpinum danner også tett sammenpakkede, men oftest flatere sporokarper og gjerne noe lengre plasmodiokarper med et tykt kalkholdig hypothallus, har et blekere og litt tynnere kapillitium og også noe blekere kolumella.

Diderma europaeum har en hvit kolumella, lyst brunt kapillitium og sporer som ofte får en karakteristisk «øyeeple»-fasong.

Diderma microcarpum har kulerunde, små (< 1 mm) sporokarper med krem- til okerfarget kolumella, oftest lite utviklet hypothallus, og lyst brunt til fargeløst kapillitium.

Diderma meyerae har et karakteristisk blålig, mønstret indre peridium og sporer med mer spredte, delvis sammenflytende vorter. Denne arten har usikker forekomst hos oss.