Fjellkalkskall Diderma alpinum

Nøkkelkarakterer

Arten har litt uregelmessige, puteformede sporokarper eller opptil 3 mm lange plasmodiokarper som alltid sitter flere tett sammen og av og til kan være noe avflatede. Det ytre peridiet er rent hvitt og det indre peridiet gjerne grått av en rimet kalkavleiring. Hypothallus er gjerne tydelig og kalkholdig, lett synlig langs kanten av samlingene. Kolumella og basis inne i sporokarpene er kremfarget eller oker. Kapillitiet består av ganske tynne tråder (1–1,5 µm) som er lyst brune eller fargeløse og ofte med små, mørkere knuter eller fortykninger. Arten har sporer som måler (10–)11–13(–14) µm og er tett og fint pigget.

Levested

Arten forekommer i snøsmeltingen om våren (nivicol), oftest på lyngplanter, kvister og diverse døde planterester.

Forvekslingsarter

Det finnes fire lignende nivicole arter:

Diderma niveum danner også tett sammenpakkede, men oftest rundere sporokarper og gjerne noe kortere plasmodiokarper, ofte uten et tydelige kalkholdig hypothallus, har mørkere og litt tykkere kapillitietråder og også tydeligere oransjefarget kolumella.

Diderma europaeum har mer kuleformede sporokarper, en hvit kolumella og sporer som ofte får en karakteristisk «øyeeple»-fasong.

Diderma microcarpum har kulerunde, små (< 1 mm) sporokarper med krem- til okerfarget kolumella og oftest lite utviklet hypothallus.

Diderma meyerae har et karakteristisk blålig, mønstret indre peridium og sporer med mer spredte, delvis sammenflytende vorter. Usikker forekomst hos oss.