Euplectus piceus

Kjennetegn

Slekta Euplectus er typisk smale, langstrakte og små køllebiller som oftest er ensfarget rødoransje. Hodet er som regel like bredt som halsskjoldet (pronotum) og har lange tinninger og ofte en U-formet nedsenkning i pannen. Den fremre delen av denne kalles pannetverrfure, mens de to langs tinningene kalles lengdefurer. Lengdefurene starter på panna i to groper mellom øynene som kalles issegroper. Pronotum er omtrent like langt som bredt, rundt til hjerteformet, med en midtfure og tre punktgroper som er forbundet med en svak tverrfure. Dekkvingene er som regel litt lengre enn brede der hver av dem har to til fire basalgroper, fullstendig sømstripe og en forkortet ryggstripe. Bakkroppen er parallell og langstrakt med oppbøyde sider. De fire første leddene er omtrent like lange, og de to første leddene har to korte lengdelinjer ved basis som er forbundet med et tverrinntrykk. Antennene og beina er relativt korte. Siste antenneledd er stort og ovalt, mens niende og tiende ledd er tverrbrede. Hannene skilles fra hunnene på en innbuktning i de siste bukleddene og at mellomleggen er mer buet innover med en liten pigg på innsiden av spissen.

Euplectus piceus er en mellomstor art for slekta (1,5–1,7 mm) og brunsort i farge. Den har et hode som er litt bredere enn langt over øynene, og som smalner av framover. Pannetverrfuren er dyp og lengdefurene på hodet svake. Punkturen på hodet er kraftig på sidene og bak, men svak i midten. Pronotum er litt bredere enn langt og fint punktert. Midtfuren er forkortet foran. Dekkvingene er bredere enn pronotum, fint punktert og med ryggstripe som rekker ca. til midten. På bakkroppens to første ledd er de to lengdelinjene lengre enn halve leddet. Hannens metasternum (bakbryst) har en lengdefure med en avlang knute på hver side. Hannens genitalier er karakteristiske.

Forvekslingsarter

Euplectus piceus er en mellomstor og mørk Euplectus-art som er relativt enkel å skille fra nærstående arter på de lange lengdelinjene på første og andre bakkroppsledd. Alle andre mørke arter har kortere slike linjer. Hannenes genitalier har dessuten unike karakterer.