Euplectus brunneus

Kjennetegn

Slekta Euplectus er typisk smale, langstrakte og små køllebiller som oftest er ensfarget rødoransje. Hodet er som regel like bredt som halsskjoldet (pronotum) og har lange tinninger og ofte en U-formet nedsenkning i pannen. Den fremre delen av denne kalles pannetverrfure, mens de to langs tinningene kalles lengdefurer. Lengdefurene starter på panna i to groper mellom øynene som kalles issegroper. Pronotum er omtrent like langt som bredt, rundt til hjerteformet, med en midtfure og tre punktgroper som er forbundet med en svak tverrfure. Dekkvingene er som regel litt lengre enn brede der hver av dem har to til fire basalgroper, fullstendig sømstripe og en forkortet ryggstripe. Bakkroppen er parallell og langstrakt med oppbøyde sider. De fire første leddene er omtrent like lange, og de to første leddene har to korte lengdelinjer ved basis som er forbundet med et tverrinntrykk. Antennene og beina er relativt korte. Siste antenneledd er stort og ovalt, mens niende og tiende ledd er tverrbrede. Hannene skilles fra hunnene på en innbuktning i de siste bukleddene og at mellomleggen er mer buet innover med en liten pigg på innsiden av spissen.

Euplectus brunneus er den største arten i slekta (1,8–2,1 mm) og brunrød i farge. Den har et hode som er bredere enn langt og som smalner av svakt framover. Pannetverrfuren er svak i midten og lengdefurene brede, men svake. Punkturen er svak, men sterkest på sidene i bakre del av hodet. Pronotum er litt bredere enn langt og bredest foran midten. Midtfuren er forkortet foran. Dekkvingene er relativt brede, og ryggstripen rekker litt over midten. På bakkroppens to første ledd er de to lengdelinjene lengre enn halve leddet. Bakre trochanter (hoftering) hos hannen har en tydelig, liten og spiss pigg, og genitaliene er karakteristiske.

Utbredelse

I Norge er arten vidt utbredt langs Oslofjorden og sørover til Lista. Den finnes også i indre fjordstrøk på Vestlandet, samt med noen spredte funn i dalstrøkene på Østlandet. Den er elles funnet i Danmark og Sør-Sverige, men ikke i Finland. Arten er vidt utbredt ellers i Europa.

Levesett

Arten er oftest funnet i forbindelse med morken ved eller under bark på løvtrær, ofte eik, gjerne på gamle beitemarker. Den ser ut til å ha tilknytning til maur og er funnet sammen med både eitermaur Myrmica spp. og brun tremaur Lasius brunneus.

Forvekslingsarter

Euplectus brunneus er den største av alle Euplectus-artene hos oss, og er lysere i farge enn Euplectus piceus, Euplectus sanguineus og Euplectus nanus, men mørkere og mer rødlig i farge enn de resterende lyse artene. Den skilles ellers fra andre arter på det brede hodet som smalner av veldig svakt fremover, og at punkturen på hodet er lite fremtredende, særlig i fremre del, samt at lengdelinjene på første og andre bakkroppsledd er lengre enn halve leddet. Hannenes genitalier har dessuten unike karakterer.