Euplectus bescidicus er en mellomstor, lyst farget Euplectus-art som er vanskelig å skille fra nærstående arter, men den er påfallende blank fordi den er uten punktur. Den er knyttet til morken ved og finnes spredt i hele landet, men er vanligst i lavlandet og på Østlandet.
Innhold
Kjennetegn
Slekta Euplectus er typisk smale, langstrakte og små køllebiller som oftest er ensfarget rødoransje. Hodet er som regel like bredt som halsskjoldet (pronotum) og har lange tinninger og ofte en U-formet nedsenkning i pannen. Den fremre delen av denne kalles pannetverrfure, mens de to langs tinningene kalles lengdefurer. Lengdefurene starter på panna i to groper mellom øynene som kalles issegroper. Pronotum er omtrent like langt som bredt, rundt til hjerteformet, med en midtfure og tre punktgroper som er forbundet med en svak tverrfure. Dekkvingene er som regel litt lengre enn brede der hver av dem har to til fire basalgroper, fullstendig sømstripe og en forkortet ryggstripe. Bakkroppen er parallell og langstrakt med oppbøyde sider. De fire første leddene er omtrent like lange, og de to første leddene har to korte lengdelinjer ved basis som er forbundet med et tverrinntrykk. Antennene og beina er relativt korte. Siste antenneledd er stort og ovalt, mens niende og tiende ledd er tverrbrede. Hannene skilles fra hunnene på en innbuktning i de siste bukleddene og at mellomleggen er mer buet innover med en liten pigg på innsiden av spissen.
Euplectus bescidicus er en mellomstor art for slekta (1,6–1,8 mm) og er rødgul i farge. Den har et hode som er ca. en halv gang bredere enn langt over øynene, og som smalner av sterkt framover. Pannetverrfuren er svak og lengdefurene brede, men svake. Punkturen er lite utbredt i fremre del, men sterk på sidene i bakre del av hodet. Pronotum er litt bredere enn langt og bredest foran midten. Midtfuren er forkortet foran. Dekkvingens ryggstripe rekker litt over midten. Pronotum og dekkvinger er uten synlig punktur. På bakkroppens to første ledd er de to lengdelinjene lengre enn halve leddet. Bakre trochanter (hoftering) hos hannen har en liten og spiss tann. Hannens genitalier er karakteristiske.
Utbredelse
I Norge er arten vidt utbredt på Østlandet. Den er også funnet i enkelte indre fjordstrøk på Vestlandet, samt i Målselv og Pasvik i Nord-Norge. Den er elles funnet i spredt i Danmark, Sverige og Finland. Arten er vidt utbredt ellers i Sentral- og Nord-Europa.
Levesett
Arten er funnet i forbindelse med morken ved eller under bark på løvtrær, men noen ganger også i skogbunnen. Av og til også sammen med vedboende maur.
Forvekslingsarter
Euplectus bescidicus er en mellomstor og lys Euplectus-art som er vanskelig å skille fra nærstående arter. Den skilles fra disse på det brede hodet som smalner av tydelig fremover, og at punkturen på framkroppen er lite fremtredende bortsett fra på bakre deler av hodet. Lengdelinjene på første og andre bakkroppsledd er lengre enn halve leddet. Hannenes genitalier har dessuten unike karakterer.
Om denne siden
Publisert: 18. august 2026Siden siteres som
Frode Ødegaard: Euplectus bescidicus Reitter, 1882
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/12552/beskrivelse