Centrotoma lucifuga er i Norge per 2026 kun funnet på en lokalitet i Telemark. Arten lever hos mørk sandmaur Tetramorium caespitum i varme og tørre områder. Arten har hovedutbredelse lengre sør i Europa, og er ikke påvist ellers i Norden. Den norske forekomsten er helt isolert, og artens utbredelsespotensiale i Norge er svært begrenset.
Innhold
Kjennetegn
Centrotoma lucifuga tilhører tribus Ctenistini Blanchard, 1845, som er karakterisert av en snutelignende utvidelse av knutene (tuberkulene) på fremst på munnskjoldet (frontoclypeus) og skjellignende hår på kroppen.
Slekta Centrotoma karakteriseres av store hårbærende maksillepalper og består av mellomstore køllebiller med mørk farge. Hodet er omtrent så bredt som halsskjoldet (pronotum) og med to pannegroper og med en grop og en snutelignende utvidelse mellom antennefestene. Pronotum er litt bredere enn langt og bredest omtrent i midten og med tre punktgroper. Pronotum mangler midtfure. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum og hver av dem har to basalgroper, fullstendig sømstripe og en nesten fullstendig ryggstripe. Bakkroppen har oppbøyde sider på de første tre leddene. Første bakkroppsledd er omtrent så langt som andre ledd og mangler lengdelinjer ved basis. Oversiden er tett og kraftig punktert, og har skjelldekning på hele oversiden. Antennene og beina er forholdsvis korte. Siste tarseledd har to like lange klør. Antennene er brede og med to til fireleddet kølle. Siste antenneledd er stort og ovalt.
Centrotoma lucifuga er lett å gjenkjenne på overkjevens maksillepalper som har en hårbærende pigg festet på siden av segment 2, 3 og 4. Arten er ellers kraftig bygget med kraftige kølleformede antenner og korte ledd. Størrelsen er 1,9–2,2 mm, og fargen på kroppen er brunsvart.
Utbredelse
Centrotoma lucifuga er i Norge hittil (2026) kun kjent fra en lokalitet ved Heggenes, Seljord i Telemark. Her er den funnet ved et par anledninger både i fellemateriale og i kolonier av vertsmauren mørk sandmaur Tetramorium caespitum. Lokaliteten er sørvendt og har et svært varmt mikroklima og inneholder ellers en svært rik insektfauna. Arten er ellers vidt distribuert i Sentral-Europa nord til Tyskland og Polen, men er ikke funnet ellers i Fennoskandia.
Levesett
Centrotoma lucifuga har en obligatorisk assosiasjon med maurarten Tetramorium caespitum, og kan finnes i vertens kolonier (Jeannel 1950, Besuchet 1974). Den overvintrer som voksen i koloniene, og er lettest å finne tidlig om våren da den går opp i koloniene, trolig for å sverme.
Forvekslingsarter
I Norge kan Centrotoma lucifuga bare forveksles med Chennium bituberculatum som er den andre arten i denne tribusen som forekommer i Skandinavia. Denne arten har imidlertid svært små maksillepalper som er uten pigger. En annen art i samme slekt, Centrotoma peniciliata Schaufuss, 1863, kan finnes i Sør-Europa, men denne arten har annen utforming på kjønnsorganene, mindre kroppsstørrelse og mer brunrød farge (Jeannel 1950). Ellers er det tre arter til i samme slekt med svært begrenset utbredelse i Sør-Europa (Löbl & Smetana 2004). Store pigger på maksillepalpene kan også finnes i slekta Ctenistes, hvorav Ctenistes palpalis Reichenbach, 1816 forekommer i Sentral- og Sør- Europa. Denne slekta har imidlertid enda bredere palper, større øyne og lengre ben og antenner enn Centrotoma.
Referanser
Besuchet C (1974). Familie: Pselaphidae(s. 305–362). Freude H, Harde KW, og Lohse GA (Red.), Die Käfer Mitteleuropas. Vol. 5, Staphylinidae II (Hypocyphtinae und Aleocharinae), Pselaphidae. Goecke & Evers, Krefeld.
Jeannel R (1950). Coléoptères Psélaphides. Faune de France 53: 1–421.
Löbl I og Smetana A (2004). Catalogue of Palaearctic Coleoptera. Vol. 2. Hydrophiloidea, Histeroidea, Staphylinoidea. Apollo Books, Stenstrup. 938 s.
Om denne siden
Publisert: 19. august 2026Siden siteres som
Frode Ødegaard: Centrotoma lucifuga Heyden, 1849
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/12547/beskrivelse