Rybaxis longicornis

Kjennetegn

Slekta Rybaxis består av relativt store og brede køllebiller med brunlig farge og mørkere bakkropp. Hodet er litt smalere enn halsskjoldet (pronotum) og med to pannegroper og en utflating mellom antennefestene. Pronotum er litt bredere enn langt og bredest litt foran midten og med tre punktgroper som er forbundet med en tverrfure. Den midtre punktgropa er litt mindre enn sidegropene. Pronotum mangler midtfure. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum og hver av dem har to basalgroper, fullstendig sømstripe en nesten fullstendig ryggstripe og en fullstendig kantstripe på siden. Bakkroppen er nokså kompakt med oppbøyde sider på de første leddene. Første bakkroppsledd er tydelig lenger enn andre ledd og har to lengdelinjer ved basis. Oversiden er svært fint punktert. Antennene og beina er påfallende lange. Siste tarseledd har en klo. Antennene har treleddet kølle. Siste antenneledd er stort og ovalt.

Rybaxis longicornis er en mellomstor (1.6–2,0 mm) mørkt brunlig farget art med litt lysere dekkvinger og mørkere bakkropp. Dekkvingene er omtrent like lange som brede. Lengdelinjene på første bakkroppsledd er divergerende og relativt korte. Hannene skilles fra hunnene på at midten av framleggen har en liten tann på innsiden. Hannene er dessuten større med tydelig lengre antenner enn hunnene.

Utbredelse

I Norge er arten nokså vanlig i kystnære områder rundt Oslofjorden, men også på Sørlandet fra Arendal til Lista. I Norden er den funnet vanlig i Danmark, og sørlige deler av Sverige og Finland. Arten finnes utbredt i hele Europa.