Køllebiller utgjør en underfamilie av kortvinger Staphylinidae. Alle artene er små, en til tre og en halv millimeter lange og er rovdyr på enda mindre leddyr, som for eksempel midd og spretthaler. De kan finnes i mange ulike habitater, men er vanligst i strø, under bark og i kompost.

Innhold

voksen køllebille
Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Tyrus mucronatus er en av våre største køllebiller.

Kjennetegn

Underfamilien køllebiller Pselaphinae i familien kortvinger Staphylinidae danner en karakteristisk gruppe biller som opprinnelig ble behandlet som en egen familie innenfor kortvingegruppen (infraordenen Staphyliniformia). Basert på likheter med kortvinger Staphylinidae og spesielt underfamilien punktøyekortvinger Omalinae er de imidlertid for tiden klassifisert som en underfamilie innenfor Staphylinidae (Newton & Thayer 1995).

Køllebiller er små biller (1–3,5 mm) i vår region. De har forkortede dekkvinger, noe som gjør at fem av ryggleddene (tergittene) er eksponerte. Forskjellig fra andre kortvinger er segmentene i bakkroppen (metasoma) ubevegelige, og tarsene er vanligvis 3-leddete. Hodet er ofte stort med to punktøyne (ommatidier) og to interokulære groper (issegroper) som kan være forbundet i framkant av pannen. Antennene er vanligvis 11-leddete og mer eller mindre kølleformete (claviforme). Maksillepalpene er vanligvis 4-leddete og kan være ganske lange. Halsskjoldet (pronotum) kan variere i form, men har ofte basale groper og linjer. Dekkvingene har basale groper, komplett suturalstripe (sømstripe) og en eller to forkortede dorsale linjer (ryggstripe og kantstripe). Noen arter har utpregete sekundære kjønnskarakterer hos hannene, og arter assosiert med maur kan vise spektakulær morfologi (Jeannel 1950, Hansen 1968, Besuchet 1974, Chandler 2001, Parker 2016).

Levesett

Alle arter av køllebiller antas å være rovdyr som spiser på mikroleddyr som midd eller spretthaler (Schomann mfl. 2008) og de kan finnes i en rekke naturtyper. De mest typiske habitatene er under bark, i råtnende mose og løvstrø, flomavfall, komposthauger og strender. Flere arter er mer eller mindre tett knyttet til maur og kan finnes i maurkolonier. Arter i slektene Euplectus, Trichonyx og Batrisodes er ikke obligatoriske maurgjester, mens arter av Claviger, Chennium og Centrotoma er helt avhengige av vertsmaurene sine (Päivinen mfl. 2002).

Mangfold

Køllebillene er en artsrik gruppe som inkluderer nesten 10 000 arter fordelt over hele verden, men flest arter finnes i tropiske skoger (Parker 2016). Totalt 63 arter er registrert fra de nordiske landene (Nordic Coleoptera Group 2026) og de fleste artene er begrenset til sørlige regioner med varmere klima. En nyere gjennomgang av køllebiller i Norge finnes i Ødegaard (2021), og nye arter har jevnt og trutt blitt funnet de siste tiårene. Dette gjelder både slike som alltid har vært her, men som har vært uoppdaget, og nye som kommer til faunaen. Lindroth mfl. (1960) oppgav 29 arter av køllebiller fra Norge (hvorav 3 ble rapportert i kapittelet om korrigeringer og tillegg), mens Silfverberg (2010) rapporterte 38 arter og Ødegaard (2021) rapporterte 42 arter fra Norge. Etter den tid er Chennium bituberculatum og Euplectus lapponicus funnet i Norge (Staverløkk & Ødegaard 2021) slik at det i 2026 totalt er 21 slekter og 44 stedegne og tre introduserte arter av køllebiller registrert i Norge. De tre introduserte artene er: Euplectus infirmus Raffray, 1910 Pseudoplectus perplexus (Jacquelin du Val, 1854) og Tychus pullus Kiesenwetter, 1858. Disse tre artene er funnet tilfeldig ved import av hageplanter.

Kilder og tips til videre lesing

Besuchet C (1974). Familie: Pselaphidae(s. 305–362). Freude H, Harde KW, og Lohse GA (Red.), Die Käfer Mitteleuropas. Vol. 5, Staphylinidae II (Hypocyphtinae und Aleocharinae), Pselaphidae. Goecke & Evers, Krefeld.

Chandler DS (2001). Biology, morphology, and systematics of the ant-like litter beetles of Australia (Coleoptera: Staphylinidae: Pselaphinae). Memoirs on Entomology, International 15: 1–560.

Dahlgren G (1961). Über einige Batrisodes-Arten (Col. Pselaphidae). Opusula Entomologicae 26: 141–144.

Duff AG (2024). Beetles of Britain and Ireland. Vol. 2: Staphylinidae. Norfolk: AG Duff. 768s.

Franc V (1992). Myrmecophilous beetles of Slovakia with special reference to their endangerment and perspectives for protection. Acta Universitatis Carolinae Biologica 36: 299–324

Hansen LO, Ligaard S og Sagvolden B (1998). Notes on Norwegian Coleoptera. 4. Fauna norvegica Serie B 45: 77–82.

Hansen V (1968). Biller XXV. Ådselbiller Stumpbiller mm. E.C. Gads Forlag. København. 353s.

Hauge E, Meidell T og Solhøy T (1975). Edelløvskog på Vestlandet, Bind I-Ill Evertebrater. Report, Zoological Museum, University of Bergen.

Jeannel R (1950). Coléoptères Psélaphides. Faune de France 53: 1–421.

Lindroth CH (Red.) (1960). Catalogus Coleopterorum Fennoscandiae et Daniae. Entomologiska Sällskapet, Lund. 476s.

Löbl I og Smetana A (2004). Catalogue of Palaearctic Coleoptera. Vol. 2. Hydrophiloidea, Histeroidea, Staphylinoidea. Apollo Books, Stenstrup. 938 s.

Löbl I og Mattila J (2010). Euplectus lapponicus (Coleoptera: Staphylinidae: Pselaphinae), a new species from boreal Finland. Entomologica Fennica 21: 181–186.

Lundberg S (1984). Bidrag till kännedom om svenska skalbaggar 22. Entomologisk Tidskrift 105 (3): 107–108.

Münster T (1920). Nye fund og findesteder. Coleoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 1: 60–63.

Newton AF og Thayer MK (1995). Protopselaphinae new subfamily for Protopselaphus new genus from Malaysia, with a phylogenetic analysis and review of the Omaliine Group of Staphylinidae including Pselaphidae (Coleoptera) (s. 219–320). Pakaluk J og Slipinski SA (Red.). Biology, Phylogeny, and Classification of Coleoptera. Papers Celebrating the 80th Birthday of Roy A. Crowson. Muzeum i Instytut Zoologii PAN, Warszawa.

Nordic Coleoptera Group (NCG) (2026). Website and database of the Nordic Coleoptera Group: http://www.beetlebase.com. Lastet ned 01.03. 2026.

Päivinen J, Ahlroth P og Kaitala V (2002). Ant-associated beetles of Fennoscandia and Denmark. Entomologica Fennica 13: 20–40.

Palm T (1942). Coleopterfaunaen vid nedre Dalälven. Entomologisk Tidskrift 63: 1–58.

Palm T (1953). Är Batrisodes adnexus (Hampe) och venustus (Reich.) skilda arter? Entomologisk Tidskrift 74: 61–63.

Parker J (2016). Myrmecophily in beetles (Coleoptera): evolutionary patterns and biological mechanisms. Myrmecological News 22: 65–108.

Schomann A, Afflerbach K og Betz O (2008). Predatory behaviour of some Central European pselaphine beetles (Coleoptera: Staphylinidae: Pselaphinae) with descriptions of relevant morphological features of their heads. European Journal of Entomology 105: 889–907.

Silfverberg H (2010). Enumeratio renovate Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. Sahlbergia 16: 1–144.

Staverløkk A og Ødegaard F (2021). Two species of ant symbionts in colonies of Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 68, 260–267.

Strand A (1937). Koleopterologiske Bidrag II. Norsk Entomologisk Tidsskrift 5: 24–28.

Strand A (1946). Koleopterologiske Bidrag IV. Norsk Entomologisk Tidsskrift 7: 175–184.

Ødegaard F (2001). Taxonomic status and geographical range of some recently revised complex species of Coleoptera in Norway. Norwegian Journal of Entomology 48: 237–249.

Ødegaard F (2021). New records of Pselaphinae (Coleoptera, Staphylinidae) from Norway, including Centrotoma lucifuga Heyden, 1849 new to the Nordic countries. Norwegian Journal of Entomology 68, 158–166.

Ødegaard F og Ligaard S (2000). Contribution to the knowledge of Norwegian Coleoptera. Norwegian Journal of Entomology 47: 7–19.

Om denne siden

Publisert: 8. juli 2026
Forfattere
Frode Ødegaard
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet