Phialella quadrata

Forvekslingsarter

Manetene til Phiaella quadrata blir mest sannsynlig forvekslet med Clytia hemisphaerica eller Clytia gracilis; begge artene er vanlige og utbredt i det nordlige Atlanterhavet.

Å skille disse artene fra hverandre kan være utfordrende, spesielt for yngre eller ødelagte eksemplarer, eller om man ikke har mulighet til å utføre en grundig undersøkelse under høy forstørrelse. I slike tilfeller er det nødvendig med eksperthjelp for sikker identifisering.

P. quadrata kan likevel bli identifisert ved å undersøke antall og struktur til statocystene langs klokkeranden. Phialella quadrata har alltidåttestatocyster, som har flere enn en konkresjon i seg, mens både Clytia hemispaerica og Clytia gracilis har flere enn åtte statocyster, som oftest med kun en konkresjon hver.

Forstørr

Forstørr

Hydroidekoloniene til Phialella quadrata lignerveldig på Opercularella lacerata, og de to artene finnes også i samme habitat. Opercularella lacerata-kolonier er allikevel ofte større, opp til 10 millimeter. De er også mer forgreinede, med greiner som vokser ut i en 60-graders vinkel. Phialella quadrata-kolonierer mindre, kun opptil 6 millimeter store. De er mindre forgreinede, med greiner som vokser for det meste rett oppover. I tillegg produserer Opercularella lacerata ikke maneter, mens Phialella quadrata gjør det.

Biologi

Manetene til Phialella quadrata finnes typisk ved kysten, mens hydroidekoloniene vokser i grunt vann, og kan også forekomme i fjæresonen.

Observasjoner av begge livstadiene er spredte, men maneten er blitt observert til alle årstider i Nordøst-Atlanteren, hvor antall maneter ofte når en topp i perioden April-September. I denne perioden kan maneten bli lokalt tallrik, og store oppblomstringer er blitt rapportert et fåtall ganger. Forklaringen til at manetene blir observert gjennom hele året kan være at arten produserer flere generasjoner i løpet av et år, men dette har ikke blitt forsket på i detalj.

Phialella quadrata maneter har blitt pekt på som mulige vektorer for bakterien Tenacibaculum maritimum, som kan smitte og forårsake sykdom i fisk. Koloniene er svært tilpassingsdyktige og kan vokse på et bredt utvalg underlag, for eksempel andre hydroider og alger, men også kunstige, menneskeskapte underlag, som kaier eller båtskrog.

Utbredelse

Siden mange Phialella quadrata observasjoner ikke er bekreftet med molekylære data og arten er morfologisk svært lik mange andre arter, er det vanskelig å fastslå den reelle utbredelsen av Phialella quadrata.

Morfologisk like arter virker til å være utbredt i kystnære strøk i både Atlanterhavet og Stillehavet, og Phialella quadrata har blitt observert ofte i Nord-Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Irland, Danmark, Sverige og Norge, men også sporadisk i Middelhavet. Det er også gjort observasjonen fra Japan, New Zealand, Chile, Morocco og Guineabukta, men disse observasjonene bør bli tolket med noe tvil, siden de kan gjelde hittil ubeskrevne, lett forvekslede arter, og ikke Phialella quadrata.