Kransevjeblom ble funnet i “Studsdalskjærn” (trolig Frydensborgtjønna) i Kragerø i Telemark i 1881 og holdt seg der minst til 1937. Det er trolig at planten opprinnelig var kommet inn med tysk høy og siden spredte seg i tjønna. Den er trolig for lengst borte, men har neppe vært effektivt ettersøkt.

Innhold

Kjennetegn

Kransevjeblom er den groveste av evjeblom-artene som er funnet i Norge, og den kan være fra ettårig til flerårig. Bladene er kransstilte og har svært ulik form i vannformer og landformer. I vannformer er de linjeformete og sitter opptil 18 i hver krans. I landformer er de lansettformete til eggformete og kan sitte så få som tre i hver krans. Bladene er sittende, helt uten skaft. Blomstene er sittende og firetallige med åtte pollenbærere. Kapselen er omtrent kuleformet og noe nedtrykt i toppen. Frøene er bare svakt bøyde.

Kromosomtall

Kransevjeblom er tetraploid med grunnkromosomtall x = 9 og kromosomtall 2n = 36. Tellinger er ikke utført på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Arten er bare kjent fra ei tjønn i Kragerø (Telemark), trolig Frydensborgtjønna rett nord for Kragerø by, fra 1881 til 1937. Næringsforholdene i denne tjønna er ikke kjent. Det er mest sannsynlig at arten opprinnelig var innført her (Uotila 2010 sier: “introduced with hay from Germany”), men at den spredte seg i tjønna og holdt seg der i minst 50 år. Den er ikke funnet i Norge etter 1937, men vi kjenner ikke til at den har vært effektivt ettersøkt.

Kransevjeblom er vidt utbredt i Europa, Nordvest-Afrika og Nordvest-Asia (Vest-Sibir og Kasakhstan), i Europa som hjemlig nord til en gammel og nå utgått forekomst på Sjælland i Danmark og til Sør-Finland hvor den fortsatt er nokså utbredt.

Forvekslinger

Bildet mangler beskrivelse
EN
Sterkt truet
Bildet mangler beskrivelse
EN
Sterkt truet
Bildet mangler beskrivelse
EN
Sterkt truet
Bildet mangler beskrivelse
EN
Sterkt truet

Kransevjeblom skiller seg fra våre hjemlige evjeblom-arter først og fremst i de kransstilte bladene og den grovere veksten.

Kilder

CCDB Chromosome Counts Database. http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lastet ned 9.5.2022

Elven R, Bjorå C, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget. 1255 s.

Mossberg B og Stenberg L (2018). Nordens flora. Bonniers Fakta, Stockholm. 975 s.

Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/. Lastet ned 9.5.2022

Uotila P (2010). Elatinaceae. I B Jonsell og T Karlsson (red.). Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae to Apiaceae: 62–69.

Avvik mellom utbredelsen som er angitt og den som vises i Artskart, kan skyldes at funnene i Artskart er for dårlig dokumenterte eller trolig bygger på feilidentifiserte planter eller feillokaliserte funn. I noen tilfeller kjenner en til forekomster som foreløpig ikke er inne i Artskart. Avvik kan også skyldes taksonomiske endringer, eller at funn har kommet til etter teksten ble utarbeidet i oktober 2022.​

Om denne siden

Publisert: 13. desember 2022
Forfattere
Eli Fremstad