Framade arter i hagen – dette bør du vite
Hagar er ei viktig kjelde til spreiing av framande plantar. Når plantar eller hageavfall hamnar utanfor hagen, kan artar etablere seg i naturen og spreie seg vidare. Her kan du lese om korleis dette skjer og kva du bør vite som hageeigar.
Innhold
Korleis spreier framande artar seg frå hagen?
Hagar er ei viktig kjelde til spreiing av framande artar. Plantar kan kome seg ut i naturen når hageavfall blir kasta utanfor hagen, eller når plantar blir sette ut i naturen med vilje.
Mange plantar spreier seg også på eiga hand. Frø kan følgje vinden eller vatnet, eller bli spreidde av fuglar og andre dyr. Nokre plantar kan dessutan spreie seg med rotskott og etablere seg i område utanfor hagen.
Det er ikkje berre sjølve plantane som kan spreie seg. Hageplantar kan òg ta med seg såkalla blindpassasjerar, som insekt, soppar eller andre organismar som følgjer med i jord eller på plantedelar. Nokre av desse kan gjere skade på ville plantar og naturen rundt.
Såkalla hagerømlingar er ei av dei mest vanlegaste spreiingsvegane for framande artar til norsk natur.
Les meir: Slik spreier framande artar seg i naturen
Risikoen ved hageplantar på avveie
Fleire framande planteartar er robuste og hurtigveksande, og kan derfor fortrenge artar som naturleg høyrer heime i norsk natur. Mange har sett hageplantar på avvegar. Hagelupin, honningknoppurt, rynkerose, kanadagullris, kjempespringfrø og parkslirekne er gode døme på plantar som har spreidd seg frå hagar og ut i naturen.
Nokre framande plantar kan også påverke naturen på andre måtar. Dei kan spreie sjukdommar, krysse seg med viltveksande slektningar eller endre naturtypar. Eit døme er rynkerose, som kan bidra til attgroing av sanddyner.
Kva risiko har plantane i hagen din?
Framandartslista er ei viktig kjelde til kunnskap om framande artar og risikoen dei kan utgjere for naturen. Lista seier ikkje noko om kva som er lov eller ikkje lov å ha i hagen.
Framand betyr ikkje forbode
Dei fleste hageplantane som blir selde i Noreg, er framande artar. Berre eit fåtal av desse er forbodne.
Kva er ditt ansvar som hageeigar?
Dei fleste hageplantane som blir selde i Noreg, er framande artar. Berre eit fåtal av desse er forbodne. Som hageeigar har du likevel ansvar for å hindre at plantane spreier seg utanfor eigedommen din.
Det betyr at du må ha kunnskap om risikoen hageplantane dine kan medføre i naturen, og passe på at dei ikkje spreier seg utanfor hagegjerdet.
Last ned brosjyren vår om framande artar og kva du som hageeigar bør vite.
Hagevettreglar
På forbudslista kan du sjå kva plantar det er forbode å innføre, selje eller bruke i Noreg. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for forskrifta, og dermed også for Forbudslista.
Artsdatabankens Framandartsliste er ein del av kunnskapsgrunnlaget som miljøforvaltninga bruker når Forbudslista blir utarbeidd.
Miljødirektoratet gir råd og rettleiing om kva du kan gjere med framande artar i hagen for å ta vare på naturmangfaldet og hindre at skadelege artar spreier seg i norsk natur.
Direktoratet har laga desse hagevettreglane:
- Bli kjend med hagen din.
- Ikkje del plantar ukritisk med andre.
- Slik kastar du hageavfall.
- Unngå at plantar rømmer.
Ofte stilte spørsmål om Framadartslista
Hva er en fremmed art?
En art regnes som fremmed hvis den har kommet til et område med menneskelig hjelp og ikke naturlig hører til der. Dette gjelder for eksempel hageplanter som importeres til Norge, og arter som følger med som blindpassasjerer.
Fremmed i naboland = fremmed i Norge
- En art som er fremmed i et naboland, regnes også som fremmed i Norge dersom den ikke forekommer naturlig her.
- Dette gjelder selv om arten har spredt seg til Norge uten direkte menneskelig hjelp.
- Gjelder også for underarter, varieteter, kultivarer og hybrider.
Regionalt fremmede arter
- Arter som hører naturlig hjemme i deler av Norge, men som mennesker har spredt til områder der de ikke hører til.
Eksempel: Fiskearten ørekyt Phoxinus phoxinus har blitt satt ut i flere vann der den ikke hører naturlig til. I slike områder regnes ørekyt som regionalt fremmed.
Hva er Fremmedartslista?
Fremmedartslista er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter har i naturen. Her kan du se hvilke arter som er mest skadelige og som vi dermed bør være spesielt oppmerksomme på.
Lista er en faglig nøytral sammenstilling av kunnskap, og gir ikke anbefalinger eller regler.
- Fremmedartslista inneholder risikovurderinger av over 2300 fremmede arter.
- Når artene risikovurderes er det egentlig to faktorer som vurderes; artens invasjonspotensial (hvor lenge arten kan leve i landet og hvor fort den sprer seg) og artens økologiske effekt.
- Planter er den største gruppa på lista. Derfor er det mange hageeiere liker å bruke lista som et oppslagsverk.
Hva er forskjellen på Fremmedartslista, Svartelista og Forbudslista?
Fremmedartslista forveksles ofte med forbudslista, men dette er to ulike verktøy.
- Fremmedartslista: Artsdatabanken er ansvarlig for Fremmedartslista og den viser hvor stor økologisk risiko en fremmed art har i naturen.
- Forbudslista: Liste over arter det er forbudt å innføre, selge eller bruke i Norge. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for «Forskrift om fremmede organismer», og dermed også forbudslista.
- Svartelista: I 2018 besluttet Artsdatabanken å gå bort fra begrepet svarteliste. Endringen ble gjort for å unngå misforståelser og harmonisere med internasjonal begrepsbruk.
Den første oversikten over fremmede arter ble kalt Norsk Svarteliste 2007. Svartelista omfattet kun arter i kategoriene høy risiko HI og svært høy risiko SE. Siden 2012 er det begrepet Fremmedartslista som er det offisielle navnet på disse vurderingene.
I Artskart ser du hvor i Norge en fremmed art er funnet
Se hvilke arter vi ønsker observasjoner av
Siden siteres som
Artsdatabanken, Framade arter i hagen – dette bør du vite
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/om-fremmedartslista/framade-arter-i-hagen-dette-bor-du-vite