Fremmede arter i hagen – dette bør du vite
Artsdatabanken får mange spørsmål om hvilke planter det er lov å ha i hagen og hvilke som er forbudt. På denne siden har vi samlet artikler og andre snarveier slik at du kan gjøre gode valg som hageeier.
Innhold
De fleste hageplanter som kjøpes kommersielt i Norge, er fremmede arter. Men det er fåtallet av disse som er forbudt.
Så det er lov å ha fremmede arter i hagen, men som hageeier har du ansvar for å passe på at plantene ikke sprer seg ut av hagen din.
Fremmed – ikke forbudt
Fremmedartslista og forbudslista – to lister med fremmede arter, og der stopper likheten.
Hva er ditt ansvar som hageeier?
Fremmed er altså ikke det samme som forbudt. Og som hageeier har du altså et ansvar for å passe på at fremmede planter ikke sprer seg ut av hagen din.
Det betyr at du må ha kunnskap om den risikoen hageplantene dine kan medføre i naturen og passe på at de ikke sprer seg utenfor hagegjerdet.
På Artsdatabankens nettsider kan du lære om hvordan artenes ser ut, deres utbredelse og risiko på norsk natur. Fremmedartslista er en viktig kilde til kunnskap som viser hvilke fremmede planter som kan påvirke naturen negativt. Den sier ingenting om hva som er lov og ikke lov.
Søk på planter i Fremmedartslista
Gjeldende liste
Se risiko og vurderinger
Søk på planter i FremmedartslistaHagevettreglene
Det er på forbudslista du kan lese hvilke planter som er forbudt å innføre, selge eller bruke i Norge. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for forskriften, og dermed også forbudslista.
Artsdatabankens Fremmedartsliste er en del av kunnskapsgrunnlaget når miljøforvaltningen lager forbudslista.
Miljødirektoratet kommer med råd og veiledning om hva du kan gjøre med fremmede arter i hagen for å beskytte naturmangfoldet og hindre at skadelige arter sprer seg i norsk natur.
Direktoratet har laget disse Hagevettreglene:
- Bli kjent med hagen din.
- Ikke del planter ukritisk med andre.
- Slik kaster du hageavfall.
- Unngå at planter rømmer.
Hvordan sprer fremmede arter seg fra hagen?
Det finnes flere grunner til at hageplanter sprer seg ut i naturen. Noen ganger skjer det fordi vi kaster hageavfall i skogen eller planter hageplanter utenfor hagen.
Mange planter sprer seg også på egen hånd, enten ved rotskudd eller ved frø som blåser med vinden, følger med regn, eller blir spist og spredt videre av fugler og dyr.
Men det er ikke bare planter som er fremmede arter som kan spre seg fra hagen. Sommerplantene fra butikken kan være hjem for blindpassasjerer som skjuler seg i jorda eller bladene.
Noen av dem kan være skadelig, og vi oppdager dem først når plantene visner eller blir syke. Når en plante havner på avveie, følger blindpassasjerene med og kan forårsake skade i naturen.
Såkalte hagerømlinger er en av de mest vanlige spredningsveiene av fremmede arter ut i naturen.
Risikoen ved hageplanter på avveie
Flere fremmede plantearter er robuste og hurtigvoksende, og kan derfor fortrenge arter som naturlig hører hjemme i norsk natur. Mange har sett hageplanter på ville veier. Hagelupin, honningknoppurt, rynkerose, kanadagullris, kjempespringfrø og parkslirekne er gode eksempler på planter som sprer seg i naturen.
Noen hageplanter kan også spre sykdommer eller krysse seg med ville arter, slik at genene hos den ville planten endres. I enkelte områder kan de også føre til at naturtyper blir ødelagt, slik som når sanddyner gror igjen av rynkerose.
Er du usikker på hvilken risiko dine hageplanter har sjekk i Fremmedartslista. Og et godt tips er å sjekke før du går til innkjøp av nye planter.
Klikk deg inn på artskortene under og lær mer om fremmedartsvurderingene.
Ofte stilte spørsmål om Fremmedartslista
Hva er en fremmed art?
En art regnes som fremmed hvis den har kommet til et område med menneskelig hjelp og ikke naturlig hører til der. Dette gjelder for eksempel hageplanter som importeres til Norge, og arter som følger med som blindpassasjerer.
Fremmed i naboland = fremmed i Norge
- En art som er fremmed i et naboland, regnes også som fremmed i Norge dersom den ikke forekommer naturlig her.
- Dette gjelder selv om arten har spredt seg til Norge uten direkte menneskelig hjelp.
- Gjelder også for underarter, varieteter, kultivarer og hybrider.
Regionalt fremmede arter
- Arter som hører naturlig hjemme i deler av Norge, men som mennesker har spredt til områder der de ikke hører til.
Eksempel: Fiskearten ørekyt Phoxinus phoxinus har blitt satt ut i flere vann der den ikke hører naturlig til. I slike områder regnes ørekyt som regionalt fremmed.
Hva er Fremmedartslista?
Fremmedartslista er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter har i naturen. Her kan du se hvilke arter som er mest skadelige og som vi dermed bør være spesielt oppmerksomme på.
Lista er en faglig nøytral sammenstilling av kunnskap, og gir ikke anbefalinger eller regler.
- Fremmedartslista inneholder risikovurderinger av over 2300 fremmede arter.
- Når artene risikovurderes er det egentlig to faktorer som vurderes; artens invasjonspotensial (hvor lenge arten kan leve i landet og hvor fort den sprer seg) og artens økologiske effekt.
- Planter er den største gruppa på lista. Derfor er det mange hageeiere liker å bruke lista som et oppslagsverk.
Hva er forskjellen på Fremmedartslista, Svartelista og Forbudslista?
Fremmedartslista forveksles ofte med forbudslista, men dette er to ulike verktøy.
- Fremmedartslista: Artsdatabanken er ansvarlig for Fremmedartslista og den viser hvor stor økologisk risiko en fremmed art har i naturen.
- Forbudslista: Liste over arter det er forbudt å innføre, selge eller bruke i Norge. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for «Forskrift om fremmede organismer», og dermed også forbudslista.
- Svartelista: I 2018 besluttet Artsdatabanken å gå bort fra begrepet svarteliste. Endringen ble gjort for å unngå misforståelser og harmonisere med internasjonal begrepsbruk.
Den første oversikten over fremmede arter ble kalt Norsk Svarteliste 2007. Svartelista omfattet kun arter i kategoriene høy risiko HI og svært høy risiko SE. Siden 2012 er det begrepet Fremmedartslista som er det offisielle navnet på disse vurderingene.
Rapporter fremmede arter
Miljødirektoratet ønsker din hjelp til å kartlegge utbredelsen av fremmede arter.
Se i artshåndboken for hvilke arter det gjelder og hvordan du kan rapportere.