Limapontia capitata
Limapontia capitata er en art som lever i fjæresonen der den spiser på ulike grønnalger. Den er veldig liten og kan være vanskelig å finne uten nøye observasjoner.
Kjennetegn
Denne bittelille arten har en kropp som bare blir 4–8 mm lang. Kroppen av avlang og snegleformet, sylindrisk, men litt bredere på midten av ryggsiden enn ved hodet og halen. Ryggsiden er helt glatt uten noen form for parapodier eller cerata. Anus og renalporen er tydelige som to små hull midt på ryggsiden. Hodet er firkantet i formen, men mangler rinoforer. Øynene er synlige som to sorte prikker.
Kroppsfargen er mørk brun til svart, mens halen, midten på ryggsiden og området rundt hodet er hvitaktig.
Limapontia capitata er liten og unnselig, men kan forekomme i stort antall på helt grunt vann.
Utbredelse
Limapontia capitata har utbredelse fra Svartehavet og Middelhavet, nordover langs den engelske kanalen, de Britiske øyer, Færøyene, Island, den svenske vestkysten og nordover til Kvitsjøen. Langs norskekysten er arten funnet fra Oslofjorden til Vestlandet, Lofoten og i Finnmark.
Levesett
Denne arten lever i fjæresonen ned til 2-3 meters dyp der den spiser på ulike filamentøse grønnalger som grønndusker (Cladophora), tarmgrønske (Enteromorpha) og Bryopsis.
Eggmassen er en liten, avlang klump som kan inneholde opptil 800 egg. Disse måler 60–100 mikrometer og klekkes etter ca. en uke. Arten er en simultan hermafroditt, og paringen foregår ved at penis punkterer huden på partneren slik at sperm kan sprøytes inn. Ved de britiske øyer er egglegging rapportert fra juni til november. I Storbritannia kan arten ha to generasjoner årlig.
Slik tegnet Richard Lydekker arten i 1896.
Forvekslingsarter
Limapontia capitata er sammen med Limapontia depressa og Limapontia senestra de eneste sacoglossene som mangler både parapodier og cerata. Både L. capitata og L. depressa mangler tydelige rinoforer, i motsetning til L. senestra som har korte og fingerformede rinoforer.
L. capitata skiller seg fra L. depressa ved at den har lyse områder både rundt øynene, midt på ryggsiden og på halen, mens L. depressa bare har lyse områder rundt øynene. I tillegg har L. capitata anus plassert midt på ryggsiden, mens L. depressa har anus plassert nær halen på ryggsidens midtlinje.
Etymologi
Slektsnavnet Limapontia kommer fra gresk og kan oversettes til «snegle fra havet». Limax er gresk og betyr snegle, mens pontia henviser til den greske havguden Pontus, eller rettere sagt i gresk mytologisk sammenheng så er Pontus en personifisering av havet – «ho pontos».
Artsnavnet capitata kommer fra latin og betyr hodeformet.
Kilder
Jensen K (1975). Food preference and food consumption in relation to growth of Limapontia capitata (Opisthobranchia, Sacoglossa). Ophelia, (14): 1-14.
Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. (Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, DN 110–167) Uppsala: SLU Artdatabanken.
Lydekker R (1896). The Royal Natural History, vol. VI, section XII. Frederick Warne & Co, London and New York. 328p. Tilgjengelig på https://doi.org/10.5962/bhl.title.40488
Smith IF (2011). Limapontia capitata. Conchological Society of Great Britain and Ireland. Hentet 25/12/2022. Tilgjengelig på https://conchsoc.org/spaccount/limapontia-capitata
Thompson TE (1976). Biology of opisthobranchs molluscs, vol. I. The Ray Society, London. 207s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Limapontia capitata (O. F. Müller, 1774). www.artsdatabanken.no/Pages/339092. Nedlastet <dag/måned/år>.