En ny fremmedartsliste er på trappene. Lista vil bli en bred sammenstilling av kunnskap, der over 2600 fremmede arter er risikovurdert. Nytt i 2023 er blant annet et større fokus på såkalte dørstokkarter enn i tidligere år.

Ikke alle fremmede arter utgjør en risiko. Den fargerike manarinanda, som opprinnelig hører hjemme i Øst-Asia, er i Fremmedartslista 2018 vurdert til kategorien Ingen kjent risiko NK. Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Foto: Olga Hilmo. Lisens: CC BY 4.0

I Artsdatabankens Fremmedartsliste finner du informasjon om hvilke fremmede arter vi har i Norge, hvor raskt artene sprer seg til nye steder og i hvor stor grad de påvirker naturmangfoldet vårt negativt. Hvert år gjør en rekke aktører en stor innsats, både for å hindre at nye arter kommer til landet og for å stoppe videre spredning til naturen. Fremmedartslista er et viktig verktøy i dette arbeidet.

Fremmedartslista som legges frem i 2023 vil det være den fjerde oversikten over fremmede arter Artsdatabanken har laget. Forrige liste, som fortsatt er gjeldende, ble lagt frem i 2018.

Flere dørstokkarter enn tidligere skal risikovurderes

I Fremmedartslista 2023 vil over 2 600 arter være vurdert med tanke på hvilken økologisk risiko de utgjør i norsk natur. Selv om karplantene dominerer på lista, risikovurderes også et stort antall insekter, sopper, fugler og fisker for å nevne noen av artsgruppene.

Mange av de fremmede artene har allerede spredt seg ut i naturen, mens andre fortsatt er såkalte dørstokkarter. Dørstokkarter er arter som ennå ikke reproduserer selvstendig i Norge, men som antas å kunne gjøre det innen 50 år. De fleste dørstokkartene finnes ikke i Norge enda, eller de finnes kun innendørs eller kun i sitt eget produksjonsareal utendørs.

I arbeidet med Fremmedartslista 2023 går vi grundigere til verks enn tidligere år for å identifisere og risikovurdere dørstokkarter. Godt over 800 nye dørstokkarter blir vurdert i denne runden, mot 319 arter i 2018.

Slik blir fremmede arter risikovurdert

Når fremmede arter risikovurderes gjøres det etter metoden Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species, som ble utviklet av Centre for Conservation Biology (CCB) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Metoden er videreutviklet i flere omganger de siste 10 -årene, etter innspill fra fagmiljøer og institusjoner som bruker Fremmedartslista. En oversikt over metoden finnes i Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter.

Vurderingene av de fremmede artenes økologisk risiko blir gjort av en rekker eksperter fordelt på ekspertkomiteer for de ulike artsgruppene.  

Alle kan komme med innspill til risikovurderingene

Arbeidet med å vurdere økologisk risiko vil pågå i hele 2022. På nyåret i 2023, når de foreløpige vurderingene er ferdige, vil Artsdatabanken åpne databasen for offentlig innsyn. Dette gjør vi for at alle som ønsker det kan se hvordan ekspertene har vurdert de enkelte artene. Vi oppfordrer alle som har relevant, utfyllende informasjon om arter, til å bidra med denne. Slik ønsker vi å oppnå at kunnskapsgrunnlaget for risikovurderingene blir så solid som mulig.  

Det offentlige innsynet vil bli annonsert god tid i forveien, på Artsdatabankens nettsider og i sosiale medier.