Soppriket er det tredje største av de fem rikene som sammen utgjør Eukaryota. Globalt er det kjent om lag 150 000 arter av sopp, og fra Norge over 9 000 arter, noe som gjør soppene til det nest største riket i Norge. De norske artene er fordelt på åtte rekker, hvorav sekksporesoppene (Ascomycota) og stilksporesoppene (Basidiomycota) sammen står for 99,5 prosent av artene.
Innhold
Fjellbegermorkel Helvella arctoalpina tilhører en soppfamilie, Helvellaceae, som vi har ganske god kunnskap om (vurdering 4-4-4).
Sopp utgjør i all hovedsak flercellede, terrestriske organismer. Gjær er encellede sopp som antas å stamme fra flercellede forfedre. Sopp har ikke fotosyntese og er avhengige av å få energien de trenger fra andre organismer.
De fleste artene lever enten som nedbrytere på dødt organisk materiale, eller de har symbiose med levende planter. En del arter er parasitter på andre organismer. Sopp kan skilles fra de øvrige rikene ved at celleveggene inneholder kitin.
Vi antar at 72 % av soppartene i Norge er påvist, mens mer enn 3 500 arter venter på å bli funnet.
De norske soppene fordeler seg mellom åtte rekker, hvorav sekksporesoppene (Ascomycota) utgjør den største rekken med nesten 5 000 arter. Sekksporesoppene inkluderer blant annet begersopper, morkler og de fleste gruppene av lav, men også mange mer kryptiske soppgrupper. Den encellede soppgruppen gjær inngår også i sekksporesoppene.
Den andre store sopprekken er stilksporesoppene (Basidiomycota), med over 4 000 norske arter. Sammen utgjør disse to rekkene hele 99,5 prosent av det norske soppmangfoldet. Stilksporesoppene omfatter blant annet hattsoppene og kjukene, i tillegg til mange lavarter og mange mer kryptiske soppgrupper.
De siste seks sopprekkene omfatter bare noen titalls kjente norske arter, men disse gruppene er svært dårlig kartlagt og kan trolig inneholde et stort antall uoppdagete arter.