Datagrunnlag og dokumentasjon

• Innhold
• Krav til datagrunnlaget 
• Føre var - prinsippet 
• Kvantiler  
• Krav til dokumentasjon 
• Siden siteres som:

Om lag halvparten av Norges kjente arter er vurdert for Rødlista. Det er store forskjeller på kvaliteten på kunnskapen som ligger til grunn for vurderingene. Noen arter, som f.eks. fjellrev Vulpes lagopus, har vi veldig god kunnskap om. Vi har ganske sikker kunnskap om antall individer, overlevelse og reproduksjon. Nakensneglen Doridunculus echinulatus derimot, er en sjelden art som bare funnet noen få ganger på dypt vann i Norge og alle funn er gjort før 1920-tallet. Kunnskapen om denne arten er derfor meget dårlig, og den er derfor vurdert til kategorien datamangel DD. I tilfeller, hvor vurderingene er basert på usikker kunnskap, sier IUCN at det bør brukes en føre var-tilnærming. Alle vurderinger og slutninger skal dokumenteres for å sikre etterprøvbare konklusjoner. 

Rødlistevurderingen av arter er basert på et kriteriesett utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Dette er en kvantitativ metode, men for de aller fleste arter mangler vi detaljert kunnskap om arters forekomst, populasjonsstørrelse og populasjonsendring til å gjøre eksakte vurderinger mot IUCNs kriteriesett. 

Krav til datagrunnlaget 

IUCN sier imidlertid at vurderingene kan bygge på et vidt spekter av kvalitet på kunnskap: Fra beregninger basert på detaljinformasjon om alle individer i populasjonen, til antagelser om forekomst og/eller populasjonsendring. Data som vurderingene bygger på, kan derfor være: 

• Observert (observed) innebærer at man har data som omfatter alle individene i en populasjon. 
   
• Beregnet (estimated) innebærer at man har gode data, f.eks. data som bygger på et representativt utvalg av populasjonen, og det kan være gjort antagelser. Slike antagelser skal beskrives og begrunnes.
   
• Ekstrapolert (projected) er som beregnet, men fram i tid, og stiller like høye krav til datagrunnlaget som beregnet. 
   
• Dedusert (inferred) betyr at dataene om f.eks. populasjonsstørrelse eller endringer i populasjonen er basert på faktorer som korrelerer indirekte med den aktuelle parameteren. Eksempel på slike faktorer kan være fangststatistikk, utbredelsesområde, tap av habitat, informasjon for deler av populasjonen ekstrapolert på hele populasjonen etc. 
   
• Antatt (suspected) omfatter her hvilke faktorer som helst som kan relateres til populasjonsstørrelse eller utbredelse, så lenge relevansen av disse faktorene kan sannsynliggjøres. 

Føre var - prinsippet 

Når IUCN åpner for bruk av usikker kunnskap kan dette medføre usikkerhet i konklusjonene. Når det gjelder håndtering av dette, omtaler IUCN to ytterpunkter: 

Føre var tilnærming (precautionary attitude) innebærer at en art vurderes til truet med mindre det er svært usannsynlig at den ikke er truet. 

Bevisbasert tilnærming (evidentiary attitude) innebærer at en art bare vurderes som truet når det er sterke bevis som støtter dette. 

IUCN sier at en bevisbasert tilnærming ikke bør brukes, men anbefaler en tilnærming som er føre var – men samtidig realistisk. I et intervall for et populasjonsestimat bruker vi ikke middelverdien, men en lavere verdi. Dette betyr i praksis den nedre 30-persentilen. Kriteriene er ulikt oppbygd, og derfor brukes 0,7-kvantil for nedgang på A- og C-kriteriet, siden hensikten der er å ligge på 30-persentilen av maksimum nedgang. Mens for B-kriteriet og populasjonsstørrelse på C-kriteriet brukes 0,3-kvantilen, der hensikten er å beregne 30-persentilen for areal og populasjonsstørrelse.

Kvantiler  

Det er så godt som alltid knyttet en grad av usikkerhet til kunnskapsgrunnlaget og det er viktig at denne usikkerheten synliggjøres og tas høyde for i vurderingene. IUCN anbefaler en høy toleranse for usikkerhet hvor kun ekstremverdier og lite trolige verdier ekskluderes.  Et praktisk eksempel på hvordan usikkerheten inkluderes i utregning av populasjonsstørrelse på C-kriteriet vil være at dersom vi kun har data til å estimere mulig minimum og mulig maksimum populasjonsstørrelse for arten, kan utregningen se ut som følger:  

Minimum populasjonsstørrelse: 300 individer 

Maksimum populasjonsstørrelse: 1700 individer 

Deretter "deler" man opp intervallet i ti deler og legger seg på den tredje av denne fra minimum (i dette tilfellet 300).  

Hver tidel har verdi: (1700-300)/10 = 140,  

Så brukes minimumsverdien og tidelen multiplisert med tre for å få 30-persentilen:  

300 + (140x3) =720 

Ved et intervall fra minimum 300 individer til 1700 individer, blir beregnet populasjonsstørrelse ved bruk av 0,7-kvantilen altså 720 individer.  

Krav til dokumentasjon 

Ekspertene bruker best tilgjengelig informasjon i kombinasjon med direkte og indirekte slutninger for å vurdere en art mot kriteriene. I denne sammenheng er dokumentasjon nødvendig og svært viktig. Dette medfører at alle vurderinger og slutninger som gjøres skal dokumenteres, slik at konklusjonene i størst mulig grad blir etterprøvbare. 

IUCN har egen nomenklatur for å angi hvilket kriterium en art er rødlistet etter. Disse genereres automatisk ved registrering i Rødlistebasen. I tillegg blir det dokumentert i skriftlig form hvorfor en art er rødlistet.