Om Norsk rødliste for naturtyper
Naturtypene på Rødlista kjennetegnes ved at de har nedgang i areal, tilstand, eller er sjeldne. De viktigste faktorene som påvirker disse naturtypene negativt, er endringer i arealbruk, opphør av tradisjonell bruk, fysiske inngrep og klimaendringer.
Rødlista for naturtyper viser hvilken natur som står i fare for å gå tapt i Norge og årsakene til at dette skjer. Den er også et viktig verktøy for når man skal ta beslutninger om naturen.
Søk i Rødlista for naturtyper
Norsk Rødliste for naturtyper 2025
Se truede naturtyper og vurderinger
Ofte stilte spørsmål om Rødlista for naturtyper
Hva er Rødlista for naturtyper?
Norsk rødliste for naturtyper er en kunnskapssammenstilling som viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge.
Hva er en naturtype i Rødlista for naturtyper?
Det finnes flere definisjoner av naturtype-begrepet. Rødlista for naturtyper benytter type- og variabelsystemet Natur i Norge som grunnlag for å bestemme naturtypene. Det benyttes en standardisert måte for å fastsette naturtypene som skal vurderes.
Du kan lese mer om hvilke naturtyper som er vurdert i Vurderte naturtyper.
Hvorfor lager vi Rødlista for naturtyper?
Rødlista er primært utarbeidet for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av naturen, men også for å spre kunnskap om blant annet truet natur til allmennheten og andre relevante målgrupper.
Ei rødliste er dessuten et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler.
Hvilke naturtyper står på Rødlista?
Rødlista inneholder et bredt spekter av norske naturtyper, fra marine miljøer som korallrev og sjøis til terrestriske som elvebunn, isbreer, skog, myr og fjellnatur.
Det er 201 truede naturtyper på Rødlista, for eksempel Svært jordvarmepåvirket havkilde (EN), Sukkertareskog i Skagerrak (EN), Brekappe (VU), Sørlig kalkrik undervannseng (VU), Flomskog med edellauvtrær (EN) og Palsmyr (CR).
Hvordan finner jeg frem i Rødlista for naturtyper?
- Filtrer på miljø: I venstremenyen, under "Tema" kan du filtrere på ni naturmangfoldtema
- Søkefeltet: bruk søkefeltet for å søke på naturtypens navn, NiN-kode eller på hovedtypen i NiN
- Er du interessert i se på én spesifikk treslagsgruppe i skog? Du kan bruke "bartrær", "edellauvtrær", "boreale lauvtrær" eller "vier" som søkeord
- Semi-naturlige naturtyper? Velg fastmark- og våtmarkssystemer, og bruk søkeordet "K0", som er del av NiN-koden til de semi-naturlige typene
- Nyttige søkeord: "Sørlig" = boreonemoral og sørboreal sone. "Nordlig" = mellom- og nordboreal sone. "Høyfjellet" = mellom- og høyalpin sone. "Oseanisk" = sterkt oseanisk seksjon. "Mellomseksjonene" = klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. "Kontinental" = svakt kontinental seksjon
- Vurderingsområde: filtrer kun Norge eller Svalbard
- Andre nyttige filtre er kategori, regioner og havområder, utslagsgivende kriterier og påvirkningsfaktorer
Er all myr rødlistet?
Rødlistevurderingene baseres på naturtypens utvikling i areal og tilstand. Mange myrtyper er truet av tidligere grøfting, oppdyrking, og pågående nedbygging av myrareal. Det er kun de myrtypene som har arealtap og tilstandendring som er stor nok til å nå terskelverdien for nær truet NT, eller høyere, som kommer inn på Rødlista.
Hvordan foregår arbeidet med rødlista for naturtyper?
Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med en rekke eksperter fra universiteter, forskningsinstitusjoner og kartleggingsmiljøer. Artsdatabanken er ansvarlig for å fastsette den endelige kategorien. Denne oppgaven inngår i vårt mandat.
Artsdatabanken har ingen myndighet til å fatte beslutninger eller å iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som gjennomføres av private rettighetshavere og forvaltningsmyndigheter på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.
Hvor ofte oppdateres Rødlista for naturtyper?
Rødlista blir oppdatert hvert sjette år.
Rødlista for naturtyper 2025 vil være den tredje oversikten over truede naturtyper Artsdatabanken utarbeider. Forrige liste, fra 2018, vil være gjeldende til den nye lista foreligger.
Kontaktpersoner
