Blåvingegresshoppe
Sphingonotus caerulans
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Blåvingegresshoppe er en relativt stor markgresshoppe med blåtonede bakvinger. Den finnes primært i åpne, kystnære biotoper i ytre Oslofjord og langs Sørlandskysten. Arten er sjelden og lokal.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Hunn av blåvingegresshoppe Sphingonotus caerulans
De brokete fargetegningene gir meget god kamuflasje mot lavkledd berg.
Størrelse
Kroppslengde hann 15–19 mm. Kroppslengde hunn 20–25 mm.
Kjennetegn
Middels stor, forholdsvis slank art. Kroppen er brungrå til blågrå med mørkere og lysere sjatteringer som gir arten meget god kamuflasje. Framvingen har mer eller mindre tydelige lyse og mørke tverrbånd. Bakvingen er gjennomsiktig med blåtonet basis og et utydelig mørkt bånd utenfor dette. Blåfargen kan variere sterkt fra individ til individ og er normalt kraftigere hos hannen enn hos hunnen. Hodet er nokså rundt. Framre halvdel av ryggskjoldet er innsnevret slik at det nesten ser ut som en hals. Ryggskjoldet mangler sidelister men har en svak midtkjøl på bakre halvdel. På framre halvdel er midtkjølen helt eller delvis fraværende. Vingene når til bakkroppsspissen eller lengre.
Forvekslingsarter
De blålige flygevingene skiller arten fra alle andre norske markgresshopper. Et annet godt kjennetegn er ryggskjoldet, hvor framre halvdel er tydelig innsnevret og helt eller delvis mangler midtkjøl.
Totalutbredelse
Utbredt fra Frankrike og Tyskland gjennom Sentral-Europa til sørøstlige deler av Nord-Europa. Ikke påvist i Danmark eller på de Britiske øyer. Østover strekker utbredelsen seg gjennom store deler av Russland.
Utbredelse i Norge
Kun funnet i kystnære områder rundt ytre Oslofjord og sørover langs Sørlandskysten til Tvedestrand. Flest funn fra Fredrikstad og Hvaler i Østfold. Biotopene er utsatt for stort press og trues av hyttebygging, tråkk og andre typer aktiviteter.
Levested og økologi
Arten trives på varme, helst kystnære lokaliteter. Den finnes på åpne sand- og grusområder, varme knauser og sørvendte, nærmest vegetasjonsløse bergskrenter med innslag av skorpelav. Noen få ganger er arten funnet på lokaliteter et stykke fra kysten, og da utelukkende i sistnevnte habitat. Arten er sannsynligvis opprinnelig en steppeart. Eggene overvintrer, og nymfene kan påtreffes fra mai. Disse er avhengig av forholdsvis høy temperatur for utviklingen. De voksne individene kan finnes fra midten av juli og utover til slutten av september. Hannen kan fly fem til ti meter, hunnen noe kortere.
Sang
Arten produserer et svakt, surrende «trrrt-trrrt-trrrt» ved å gni bakbenet mot vingene. Den kan av og til produsere en svak klaprelyd med vingene når den flyr.