Klippekartlav
Rhizocarpon grande
Klippekartlav er en vanlig art på bergvegger i hele landet. Den minner morfologisk om blokkartlav og tvillingkartlav, men areolene er gjerne litt mindre og mer brune enn hos de to andre. At margen reagerer rødt med tilførsel av C er karakteristisk og skyldes forekomst av gyrophorsyre (C+ rød).
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opptil 10 cm diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene er opptil 0,8 mm i diameter er mellombrune til mørkebrune, vanligvis med et grått anstrøk og er matte. Areolene er spredte til sammenstilte, mer eller mindre runde og konvekse til halvkuleformete. Margen blir sakt svakt fiolett i reakjson med KI (KI+ sakte svakt fiolett).
Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate og med smal kant når de er unge, senere sterkt konvekse og uten kant. Excipulumet er mørkebrunt i randen, lysere brunt til fargeløst i indre del og inneholder vanligvis krystaller. Excipulumet har et brunt pigment som ikke reagerer når K tilføres eller som blir svakt rødt, og krystaller som blir røde når C tilføres (brunt pigment K– eller K+ svakt rødt, krystaller C+ røde). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mørkebrunt, inneholder krystaller som løses i K og blir røde når C tilføres (C+ røde). Epihymeniet reagerer ikke eller blir svakt rødt når K tilføres (K– eller K+ svakt rødt). Det er 8 ascosporer i hver per ascus. Sporene er eumuriforme, blir snart mørkt grønne eller brune og måler 24–48 × 11–16 µm.
Kjemi
Arten inneholder gyrophorsyre, noen ganger også barbatinsyre og/eller spor av stictinsyre og norstictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir rød når C tilføres og reagerer ikke når PD og K tilføres eller blir henholdsvis orange og gul (marg C+ rød, PD–, K– eller noen ganger PD+ orange, K+ gul).
Habitat
Klippekartlav vokser på silikatberg, og er vanlig både i lavlandet og i fjellet.
Kommentar
Blokkartlav, R. eupetraeum, skiller seg fra klippekartlav ved å ha noe større, ofte tettere sammenstilte, gråhvite areoler som inneholder norstictinsyre (rød fargereaksjon med K, ingen reaksjon med C). Også tvillingkartlav, R. geminatum, likner morfologisk, men har større, grå areoler med stictinsyre dominerende (gul fargereaksjon med K), og inneholder bare to, langt større sporer i ascus.
