Skogbladskjærerveps Discoelius zonalis (Panzer , 1801)

Hos begge kjønn er hodet svart med en gul flekk fremst på munnskjoldet. Munnskjoldet er avrundet i framkanten. Antennene er helsvarte. Hos hannen er antennene markant lengre enn hos hunnen og de to siste leddene er mindre og vendt bakover som en krok. Mellomkroppen hos begge kjønn er helsvart og tydelig lengre enn bred. Mellombrystet og skutellum er tydelig punktert med svak lengdeskulptur mellom punktene. Kroppen er tett og lyst behåret. Vingeskjellene er svarte og tilspisset baktil. Bakryggen er grovt skulpturert og helt matt av mikrochagrinering. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på de to første ryggleddene. Første bakkroppsledd er smalt klokkeformet og mye smalere enn andre ledd og fremstår dermed avsnørt fra resten av bakkroppen. Beina hos begge kjønn er svarte med en gul strek langs oversiden på framleggene.

Lengde: hunn, 12–17 mm; hann, 10–15 mm.

Arten finnes spredt på Østlandet, men er ikke funnet særlig nord for Oslo. Det foreligger flere nyere funn både fra Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. Arten finnes spredt utbredt i store deler av den palearktiske region i Europa og Asia. 

Skogbladskjærerveps forekommer helst i varme løvskogsskogkanter, gjerne i kulturlandskapet. Reir anlegges i insektutgnag i død ved. Reirhullets diameter er ca. 6 mm, og cellene i reiret kles med sammenvevde bladbiter, som regel av rosebusker (Rosa spp.) som hunnen klipper ut. Skogbladskjærerveps tar sommerfugler som byttedyr (viklere og halvmøll). Det antas av vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive fra begynnelsen av juni til slutten av august. Arten oppsøker gjerne blomstrende skjermplanter. Gullvepsen Chrysis equestris er oppgitt som boparasitt (Paukkunen et al. 2015).