Skogeitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846

Skogeitermaur Myrmica ruginodis er en relativt stor art som karakteriseres av at antenneskaftet er svakt bøyd og uten lister ved basis, samt at den har lange ryggtagger og skulptur på oversiden av petiolen. Arbeidere og dronninger er slanke med middels kraftig uregelmessig skulptur på framkroppen. Hodet er lengre enn bredt, og pannelistene er svakt S-formet og svinger inn og tilbake rundt antennegropene i overkant. Ryggtaggene er forholdsvis lange. Petiolen sett fra siden er innsvingt i framre del, jevnt velvet på toppen og bratt nedadgående i bakre del. Petiolens overside har nokså kraftige langsgående riller. Dronningene forekommer i to størrelser; macrogyne og microgyne former.

Hannene er relativt lyse i fargen og har lange antenneskaft som er lite bøyd ved basis. Kroppsbehåringen er sparsom og beina er uten utstående hår.

Lengde: arbeider, 4–6 mm; dronning, 5,5–7 mm (macrogyn); 4,5–5,5 mm (microgyn); hann, 5–6 mm.

Skogeitermaur er en vidt utbredt art som finnes fra Fennoskandia og Storbritannia og sørover i Europa til nordlige deler av Spania, Italia og Hellas. Østover finnes den hele veien i et bredt belte gjennom Øst-Europa, Kaukasus og Sibir til nordøstlige deler av Kina, Japan og Korea. Arten er introdusert til Nord-Amerika.

I Norge er arten meget vanlig i hele landet og finnes fra kyst til lavalpin sone i fjellet. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).

Skogeitermaur er en svært vanlig art som finnes i mange ulike naturtyper og er den eneste eitermaurarten som finnes i lukket skog. Den finnes også på mer åpen mark i ulike kantsoner og på myr. Arten er ikke så vanlig på sterkt kulturpåvirket mark. Den danner ofte kolonier i svært morken ved av stubber, stokker og røtter, men også i mose og porøs jord.

Samfunnene av skogeitermaur består som regel av noen hundre til tusen arbeidere og ei eller flere dronninger.

Skogeitermaur forekommer i to ulike morfer der monogyne dronninger er store (macrogyne), mens polygyne samfunn består av mange små dronninger (microgyne). De microgyne samfunnene er mindre aggressive og forekommer som regel i mer stabile habitater. Monogyne samfunn (med ei dronning) er mer aggressive, har større samfunn og finnes gjerne i mer temporære habitater. Begge former er vanlige i Norge. Det er ikke grunnlag for å skille de to formene i ulike taksonomiske enheter.

Skogeitermaur lever hovedsakelig som nedbrytere, men er ofte å finne i vegetasjonen der de henter nektar fra blomster eller honningdugg fra bladlus. Svermingen foregår i august og september.