Sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som ikke er betinget av forstyrrelse fra ras. 

Hovedtypen kan oppstå ved forvitring av berggrunnen på stedet og blir da kalt forvitringsblokkmark, eller ved at blokker har kommet opp til overflata ved oppfrysing, kalt oppfrysingsblokkmark. Den kan også bestå av grove bresedimenter i såkalte rogenmorener eller oppstå som resultat av at finmaterialer har blitt vasket ut. Det kan sporadisk forekomme innslag av finere mineralmateriale mellom blokkene, men det mangler stort sett jordsmonn. Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen derfor svært sparsom eller mangler helt. T27 Blokkmark er i hovedsak knyttet til fjellet i Norge.

Bildet viser ei lita blokkmark i Atndalen, mellomboreal bioklimatisk sone, Stor-Elvdal, Hedmark.

Definisjon og avgrensning

Hovedtypen omfatter alle ikke jorddekte sammenhengende blokk- og steindominerte arealer som er dannet gjennom forvitring eller avsetning av morenemateriale (SH∙c), og ikke er betinget av ras.

Dersom arealet ligger i en ur (talusskråning), og dermed er et resultat av utrast forvitringsmateriale (RU Rasutsatthet), skal det tilordnes T13 Rasmark.

Grunntypeinndeling

T27 Blokkmark er delt inn i åtte grunntyper, basert på variasjon innenfor fire miljøvariabler:

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (hLKM): I denne hovedtypen skilles det mellom vegetasjonsfrie snøleier (SV∙g), snøleier med vegetasjon (SV∙abcdef) og arealer som ikke påvirkes av forlenget varighet av snødekke (SV∙0). I vegetasjonsfrie snøleier smelter marka frem hvert 6. år eller oftere.

KA Kalkinnhold (tLKM): Det antas at variasjonen i artssammensetningen langs denne miljøvariabelen gir grunnlag for å skille mellom kalkfattig og intermediær blokkmark (KA∙abcde) og kalkrik blokkmark (KA∙fghi). Inndelingen gjenspeiles i artssammensetningen, med innslag av kalkkrevende moser og lav i den kalkrike typen.

VI Vindutsatthet (tLKM): I T27 Blokkmark vil arealer som er svært sterkt vindpreget, med begynnende vinderosjon (VI∙bc), få et rabbepreg og ha et sterkt innslag av rabbearter.

LA Langsom primær suksesjon (tLKM): Det er skilt ut én grunntype (T27-8) med blokkmark i pionérfase (LA∙0abcd), hvor det i større grad vil forekomme pionérarter. De andre grunntypene beskriver blokkmarker dominert av arter mer typisk for seine suksesjonsfaser (LA∙ef+).

Variasjon

For denne hovedtypen kan tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor grunntypene:

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning: Miljøvariabelen beskriver T27 Blokkmark med masser fra ultramafisk berggrunn (BK∙a), som typisk har et særegent artsmangfold. Ultramafiske bergarter har høyt innhold av sjeldne tungmetallholdige mineraler og kan ha særlig høy pH.

S1 Dominerende kornstørrelsesklasse: Det skilles mellom T27 Blokkmarker dominert av blokker (S1∙b), dvs med diameter 25 cm til 4 m og dominert av steiner (S1∙c), dvs med diameter 6-25 cm. Dette skillet har antakeligvis en viss betydning for artssammensetningen, blant annet ved å påvirke mangfoldet av nisjer mellom og under steiner/blokker

UE Uttørkingseksponering: Det skilles mellom lite uttørkingseksponert blokkmark (UE∙abc), som er skyggefull, og uttørkingseksponert blokkmark (UE∙defg), som er mer soleksponert. Dette antas å gi utslag i lav- og mosefloraen.

Kunnskapsbehov

Kunnskapsgrunnlaget for inndeling i grunntyper og beskrivelse av T27 Blokkmark basert på variasjon i lav- og mosevegetasjonen, er svært mangelfullt. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser er nødvendig som grunnlag for revisjon.

Inntil et bedre kunnskapsgrunnlag er etablert, er et utvalg av LKM som er viktige på grunntyper med bergknauser i T1 Nakent berg (HF∙0ab bergknaus) og/eller i T13 Rasmark forsøksvis lagt til grunn for inndelingen av T27 Blokkmark i grunntyper. Det er videre lagt til grunn at T27 Blokkmark er knyttet til høgfjellet, der miljøstressintensiteten (på grunn av lave temperaturer, vindvirkning, kort vekstsesong etc.) er så sterk at graden av tilfeldig variasjon i artssammensetning generelt er høy. Det tilsier at miljøvariablene generelt bør inndeles i få trinn (pga kort gradientlengde).

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon er antatt å være viktigst og gitt status som hovedmiljøvariabel (hLKM). Tilleggsmiljøvariabelen (tLKM) KA Kalkinnhold er todelt etter mønster av mange andre hovedtyper i forstyrrelses- eller miljøstressutsatte miljøer. VI Vindutsatthet er inkludert som tLKM for å fange opp blokkmarker på vindutsatte steder i fjellet, med sterkt innslag av rabbearter.

Hovedtypen omfatter variasjon langs hele gradienten til miljøvariabelen LA Langsom primær suksesjon, fra naken mark (LA∙0) til og med ettersuksesjonsfasen (LA∙¤). Liksom for T1 Nakent berg, er det antatt en stor grad av tilfeldighet i artssammensetningen mellom berg som er i tidlige suksesjonsfaser. Derfor er det foretatt en meget grov inndeling og bred definisjon av pionerfasen, (LA∙0abcd). Det er skilt på grunntypenivå mellom permanent naken blokkmark som skyldes langvarig snødekke (SV∙g, T27-5) og tidlige suksesjonsfaser (LA∙0abcd) som skyldes andre stress- og/eller forstyrrelser. Dette er gjort fordi bare førstnevnte resulterer i T27 Blokkmark som vil mangle lav- og mosedekke permanent (inntil livsbetingelsene eventuelt endrer seg). Slike blokkmarker har ofte lyse blokker/steiner på grunn av mangel på skorpelav-påvekst.

I seine suksesjonsfaser (LA∙ef+) har størrelsen på steinene/blokkene antakeligvis en viss betydning for artssammensetningen, blant annet ved å påvirke mangfoldet av nisjer mellom og under steiner/blokker. Dette er forsøksvis fanget opp av uLKM S1 Dominerende kornstørrelsesklasse.

BK Berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning og UE Uttørkingseksponering er tLKM i T1 Nakent berg, og er forsøksvis inkludert som uLKM i T27 Blokkmark.