1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Libeller Anisoptera
  4. Speidelibeller Libellulidae
  5. Sympetrum

Gulvingehøstlibelle Sympetrum flaveolum (Linnaeus, 1758)

Forrige Opp Neste

Gulvingehøstlibelle er en liten rødbrun høstlibelle med store guloransje basalflekker på bakvingene og oransjebrune vingemerker.

Størrelse

Gulvingehøstlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av gulvingehøstlibelle Sympetrum flaveolum. Arten kjennes igjen på den store gule flekken i indre del av bakvingen.

Gulvingehøstlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hunn av gulvingehøstlibelle Sympetrum flaveolum. Hunnen har brunoransje fargetegninger mens hannen med alderen blir blodrød.

Kroppslengde 31–37 mm, vingespenn 49–60 mm.

Kjennetegn

Gulvingehøstlibelle er en liten libelle med stort, gult basalfelt på bakvingen. Unge individer er gulbrune med svarte tegninger. Sidene av brystet har brede, gule til brune felter. Bakkroppen har brunlige ryggtegninger og to avbrudte svarte bånd langs siden. Hannen blir rødoransje med alderen. Bakvingen har et ravgult basalfelt som strekker seg ut til vingetriangelet og ofte helt ut til vingenoden. Framvingen har mindre fremtredende gule basaltegninger. Hos hunnen kan de gule vingetegningene stundom være redusert. Vingemerket er oransjebrunt. Beina er svarte med gul lengdestripe.

Forvekslingsarter

Gulvingehøstlibelle er vanligvis lett å kjenne igjen på det store, ravgule basalfeltet på bakvingen. Også rødårehøstlibelle Sympetrum fonscolombii kan ha stort gult basalfelt, men sistnevnte kan kjennes igjen på at undersiden av øynene er blå. Arten kan skilles fra svarthøstlibelle S. danae og blodhøstlibelle S. sanguineum ved at leggene har en lys lengdestripe (de to andre artene har helsvarte bein). Foruten vingefargen er den svært lik sørhøstlibelle S. vulgatum og senhøstlibelle S. striolatum, men hannene hos disse blir dypere røde, og hunnene hos disse artene har tydelig utstikkende eggleggere på undersiden av det 8. bakkroppsleddet mens hunnen hos gulvingehøstlibelle knapt har synlig egglegger. Vingemerket er lysere enn hos øvrige høstlibeller, med unntak av rødårehøstlibelle.

Svarthøstlibelle.
Svarthøstlibelle Sympetrum danae (Sulzer, 1776)
Blodhøstlibelle.
Blodhøstlibelle Sympetrum sanguineum (Müller, 1764)
Sørhøstlibelle.
Sørhøstlibelle Sympetrum vulgatum (Linnaeus, 1758)
Senhøstlibelle.
Senhøstlibelle Sympetrum striolatum (Charpentier, 1840)

Totalutbredelse

Arten er ikke vanlig i Storbritannia men er ellers utbredt over hele Europa.

Utbredelse i Norge

Arten er funnet over store deler av Østlandet og langs Sør- og Vestlandskysten til Stavanger. Spredte funn fra Oppland til Nord-Trøndelag.

Levested og økologi

Arten foretrekker varme, vegetasjonsrike dammer, vann og gamle meandersjøer. Den flyr ofte på tørr dyrket mark og inntørkede grunne vannkilder. Kan også finnes ved brakkvann. Nymfen blir 15–17 mm. Utviklingen tar ett år.

Flyvetid

Slutten av juni til september, med tyngdepunkt i juli.