Firflekkbredlibelle
Libellula quadrimaculata
Firflekkbredlibelle er vår vanligste bredlibelle. Det er en oransje til brun art med karakteristiske svarte vingenoder.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Hann av firflekkbredlibelle Libellula quadrimaculata. Arten er den vanligste av bredlibellene og kjennes lett på de svarte vingenodene.
Gammel hann av firflekkbredlibelle Libellula quadrimaculata. Den oransje kroppsfargen taper seg med alderen, men vingeflekkene forblir tydelige.
Kroppslengde 39–48 mm, vingespenn 70–80 mm.
Kjennetegn
Begge kjønn hos firflekkbredlibelle har kort, relativt bred bakkropp. Unge individer er oransjebrune med mørkere bakkroppsspiss og med utydelige gule flekker langs siden av bakkroppen. Eldre individer mister ofte oransjefargen og blir ensfarget brune. Vingene har utbredt gulfarge langs framkanten. Et karaktertrekk ved arten er at vingenodene er svarte. Bakvingen har svart basalfelt. Vingespissen kan unntaksvis ha et mørkt bånd fra vingemerket til bakkanten (f. praenubila).
Forvekslingsarter
Firflekkbredlibelle ligner overfladisk på toflekklibelle Epitheca bimaculata samt på hunnene hos blåbredlibelle Libellula depressa og sotflekkbredlibelle L. fulva, men kan alltid kjennes på de karakteristiske mørke vingenodene.
Totalutbredelse
Arten er vanlig i Europa, østover innover i Russland og videre gjennom det tempererte Eurasia til Nord-Amerika. Kun spredte småflekker sørover i Europa.
Utbredelse i Norge
Arten er utbredt nord til Troms, men mangler i høyereliggende strøk i Sør-Norge og indre deler av Nordland. Den er en av våre vanligste øyenstikkere.
Levested og økologi
Arten finnes i en rekke ulike miljøer, men foretrekker særlig stillestående, solrike, vegetasjonsrike, sure myr- og skogsvann, samt noen ganger middels næringsrike lavlandsvann nær brakkvannsjøer. Nymfen blir 22–26 mm. Utviklingen tar 1–3 år.
Flyvetid
Slutten av mai til slutten av august, med tyngdepunkt i slutten av juni.