Tyvhumle
Bombus wurflenii
Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og den er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever "stjeler" den nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.
Dronning og arbeidere
Dronningen av tyvhumle er stor (lengde ca. 20 mm) med svart rufsete pels på mellomkroppen og første del av bakkroppen. Bakstussen (T4–T6) er rødoransje. Av og til kan også T3 være delvis rødoransje. Arten har korte kinn og kort tunge. Tyvhumle er unik ved at den har bøyde mandibler med spisse "tenner". Disse tennene er en tilpasning for å bite hull nederst på kronrøret til blomster for å "stjele" nektar. Herav navnet tyvhumle. Pollineringen blir dermed mindre effektiv. Denne atferden kan man av og til også se hos jordhumler. Arbeidere ligner på dronningen, men er tydelig mindre. De kan ha antydning til gul krage.
Arbeider av tyvhumle Bombus wurflenii i ferd med å bite hull i en tyrihjelmblomst, Kongsvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag.
Hanner
Hann av tyvhumle Bombus wurflenii
Genitalia av tyvhumle Bombus wurflenii.
Hanner av tyvhumle har gul krage og kan av og til ha noen lyse hår på skutellen og sidene av T1. De har dessuten mer eller mindre utbredt gul behåring i ansiktet, men kan være nokså mørke øverst på panna. Hannene har ganske rufsete pels som hunnene, og virker ofte nokså store.
Utbredelse
Tyvhumle finnes over det meste av Europa og har i tillegg spredte forekomster i den vestlige del av Asia. I Norge finnes tyvhumle i det meste av landet, og den er nylig funnet nord til Tromsø. Arten har trolig spredt seg noe nordover de senere år. Norske tyvhumler tilhører underarten Bombus wurflenii mastrucatus Gerstaecker, 1869.
Levesett
Tyvhumle kan finnes i flere ulike naturtyper over det meste av landet, men er mest vanlig i høyereliggende skogsområder og særlig i fjellbjørkeskogen. Den henter gjerne nektar fra planter med dype kronrør, som tyrihjelm og erteplanter, ved å bite hull nederst på kronrøret.
Dronninger er registrert fra 5. mai til 10. september, arbeidere fra 5. juni til 16. september og hanner fra 14. juni til 11. september.
Tyvhumle har bol nede i bakken.
Arbeider av tyvhumle Bombus wurflenii på tiriltunge, Grøvudalen i Sunndal, Møre og Romsdal. Dette individet har påfallende utbredt rød tegning også på T3. Den kan derfor lett forveksles med berghumler (og lapphumler) som av og til kan ha svart behåring på T2. Den kan da skilles på den rufstete behåringen, de korte kinnene, de kraftige kjevene (vanskelig å se på bildet) og på at den tilsynelatende biter hull i kronrøret.
Forvekslingsarter
Mandibel hos tyvhumle Bombus wurflenii.
Dronning av tyvhumle Bombus wurflenii fra siden. Merk den ujevne, rufsete behåringen og det korte ansiktet.
Tyvhumle ligner på steinhumle, men behåringen på mellomkroppen er mer rufsete (lang og ujevn) hos tyvhumle. Den mørke fargen er mer brunsvart og matt hos tyvhumle, mens den hos steinhumle er mer skinnende svart. Bakstussen hos tyvhumle er videre litt blekere rødfarget enn hos steinhumle. Tyvhumle har dessuten kortere ansikt med bøyde mandibler som har tenner (se bilde av mandibel). Det er lite overlapp i leveområdene for de to artene. Mens tyvhumle helst finnes i tilknytning til fjellskogen, er steinhumle en lavlandsart mest knyttet til kulturlandskapet. På flere øyer i Oslofjorden opptrer imidlertid de to artene sammen.
Tyvhumle kan også forveksles med melanistiske individer av fjellhumle. Imidlertid kan sistnevnte skilles på mindre rufsete behåring, rette mandibler uten spisse tenner og mer skitten og lysere farge på bakstussen. Enkelte individer av tyvhumle har omfattende rødfarge på T3 (se bilde). Disse kan forveksles med berghumle (og lapphumle) som av og til har mørke hår på T2, men de kan skilles fra tyvhumle på mandiblene. Dette er en aktuell problemstilling siden disse artene ofte opptrer sammen. Der tyvhumle finnes i lavlandet på Østlandet, må man også være oppmerksom på at små individer kan forveksles med gresshumle og mørk form av enghumle.
Hanner kan forveksles med steinhumle, men er hos tyvhumle større og mer rufsete i pelsen, samt at gulfargen ofte er litt mer blass. Vær også oppmerksom på hanner av gresshumle, mørk form av enghumle og ikke minst steingjøkhumle. Alle disse artene har imidlertid mørkere behåring i ansiktet.
Mørke hanner av berghumle (og lapphumle) kan forveksles med tyvhumlehanner med utbredt rød tegning bak. Berghumle og lapphumle har imidlertid et tredje antenneledd (A3) som er målbart kortere enn A5 (0,9/1,0), mens hos tyvhumle er A3 noe lenger enn A5 (1,1/1,0). Disse artene kan dessuten enkelt skilles på mandiblene og på genitaliene.
-
Tyvhumle Bombus wurflenii
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Gunnar O. Nilsen
- Utgiver
- Pegon Film
- Rediger (Krever innlogging)