Polarhumle
Bombus pyrrhopygus
Polarhumle er en høyfjellsart som utpå sommeren først og fremst er å finne i kalkrike områder i mellomalpin sone. Den kan lett forveksles med de tre andre svart- og rødfargete humleartene i fjellet, men er nokså stor og utpreges av at rødfargen på bakkroppen er ganske blek.
Dronning og arbeidere
Dronningen av polarhumle er stor (lengde ca. 21 mm) og langstrakt, som alpehumle, men ofte noe mindre enn denne. Hode og mellomkropp er svart. Bakkroppen er vanligvis lysere oransjerød enn hos alpehumle, og ofte ganske blek med et rosa anstrøk. Første bakkroppsledd (T1) er svart. Dessuten har fremre kant av T2 et større eller mindre innslag av svarte hår. Behåringen virker ofte noe tynnere rundt grensene mellom tergittene på sidene og fremstår her som vage mørke kileformete flekker som smalner av innover mot midten. I enkelte tilfeller dekkes hele T2 og T3 med svarte hår. Arbeiderne ligner på dronningene, men er mindre.
Hanner
Hann av polarhumle Bombus pyrrhopygus.
Genitalia av polarhumle Bombus pyrrhopygus.
Hanner av polarhumle ligner på dronningene i fargene, men kan av og til ha enkelte blekgule hår på krage og skutell. Ansiktet har svart behåring.
Utbredelse
Nyere genetiske undersøkelser viser at polarhumler i Nord-Amerika og Palearktis tilhører forskjellige arter (Williams et al. 2015). Arten som finnes i Fennoskandia, Kola og nordlige Sibir kalles B. pyrrhopygus, mens den som finnes i arktiske Nord-Amerika og på Grønland kalles nå B. polaris. I Norge er polarhumle funnet fra nordlige del av Hardangervidda til nordlige del av Dovrefjell og spredt nord for polarsirkelen (Løken 1973).
Levesett
Hann av polarhumle Bombus pyrrhopygus på mjelt (Astragalus sp.) i kalkrik fjellhei på Finnshøa (1440 moh.) i Oppdal, Sør-Trøndelag. Ett av ytterst få kjente bilder av polarhumle-hannen fra naturen.
Polarhumle er en høyfjellsart, men kan om våren og forsommeren forekomme under tregrensen. Utpå sommeren trekker den oppover i høyden og er mest vanlig på kalkrike fjellheier i mellomalpin sone der den gjerne besøker mjeltarter (Astragalus spp.). Den går normalt noe høyere til fjells enn alpehumle. Hanner er oftest å finne på fjelltoppene.
Dronninger er i Norge registrert fra 15. mai til 15. august, arbeidere fra 28. juni til 23. august og hanner fra 13. august til 7. september.
Bolet plasseres i et gammelt smågnagerbol under bakken.
Forvekslingsarter
Bakre tibia
Bakre tibia (legg) hos polarhumle Bombus pyrrhopygus. Merk den matte overflaten.
Ytre volsella
Ytterste del av volsellas underside på genitalia av alpehumle Bombus alpinus (til venstre) og polarhumle Bombus pyrrhopygus (til høyre). Merk forskjellene på kurvaturen på innsiden av volsella, samt formen på volsellas øvre del. [Sammenlign gjerne med Fig. 24 D og 25 D i Løken (1973), der kurvaturen på innsiden av volsella er framstilt noe avvikende].
Sternitt 8
Siste indre bukledd (St8) hos polarhumle Bombus pyrrhopygus. Merk den utstrekte spissen med innbuktete sider.
Polarhumle kan forveksles med bleke individer av alpehumle utpå sommeren. Førstnevnte kan skilles fra alpehumle dersom store deler av T2 eller T3 er svart. Overflata av leggenes (tibiae) utside på bakbeina er matte av læraktig mikrostruktur (mikrochagrinering) hos polarhumle (se bilde av bakre tibia), mens de hos alpehumle er blanke og glinsende. Arbeidere av de to artene har ofte likt fargemønster og er noen ganger ikke mulige å artsbestemme sikkert i felten.
Arbeiderne av polarhumle kan dessuten forveksles med dronninger av lapphumle og berghumle som kan ha samme størrelse og fargemønster. Disse kan skilles fra polarhumle (og alpehumle) på at de mangler en spiss utstående tagg nederst på utsiden av bakre tibia. Polarhumle (og alpehumle) har dessuten litt lenger ansikt, som vil si at kinnlengden (avstanden mellom øyets nedre kant og basis av kjeven) er lengre enn kinnbredden ved basis av kjeven (a>b på illustrasjon av humlehode). Dessuten har polarhumle og alpehumle mer konveks form på munnskjoldet (clypeus) enn lapphumle og berghumle.
Hanner av polarhumle kan oftest skilles fra hanner av alpehumle på at førstnevnte har mer utbredt svart tegning på T2 og litt blekere rødfarge på bakkroppen enn hos alpehumle. Formen på volsella på genitaliene er også forskjellig (se bilde av ytre volsella), men for å forstå denne forskjellen er det nødvendig å studere begge typer. Den beste og enkleste karakteren for å skille hannene er formen på siste indre bukledd (St8). Dette leddet er hos polarhumle utstrekt i en spiss som er innbuktet på sidene (se bilde av sternitt 8), mens det hos alpehumle har en butt avrundet ende. Leddets utforming kan imidlertid variere noe og bildene representerer gjennomsnittsindivider.
Taksonomisk bemerkning: Nyere genetiske studier viser at polarhumler i Nord-Amerika er artsforskjellige fra de i Palearktis (Williams et a. 2015) Vår polarhumle skiller seg vesentlig i fargetegningene fra den amerikanske som oftest har gulaktige bånd på krage, skutell og T1–T2. Siden Bombus polaris ble beskrevet fra Nord-Amerika, må vår art få et annet navn. Det eldste navnet på vår polarhumle viser seg å være Bombus pyrrhopygus Friese, 1902, beskrevet fra Kola. I eldre litteratur går polarhumle under navnet Bombus arcticus Kirby, 1821, B. polaris diabolicus Friese, 1911 og B. arcticus alpiniformis Richards, 1931 (se bilde av typematerialet av sistnevnte fra Naturhistorisk museum i Oslo). Bombus arcticus er beskrevet fra Nord-Amerika og er et synonym til B. polaris, mens de to sistnevnte er synonymer til Bombus pyrrhopygus.
Holotype, hann, Bombus arcticus var. alpiniformis Richards, 1931, fra Dovre, Norge. Leg. Esmark. Col.: Naturhistorisk Museum, UiO.
-
Polarhumle Bombus pyrrhopygus
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Gunnar O. Nilsen
- Utgiver
- Pegon Film
- Rediger (Krever innlogging)