T9 Levende dyr og dyrebo
Livsmedium-hovedtypen levende dyr og dyrebo omfatter dyr som lever på land og som parasitter vokser på, samt hi og bo av større og mindre dyr. Eksempler er revehi, fuglereir, maurtue og vepsebol.
- Innhold
- Kort om hovedtypen
- Utfyllende beskrivelse
- Drøfting av andre temaer med relevans for hovedtypen
- Avgrensning mot andre hovedtyper
- Kort om grunntypeinndelingen
- Andre lokale basisøkokliner
- Regional variasjon
- Tilstandsøkokliner
Kort om hovedtypen
Levende dyr og dyrebo omfatter terrestriske dyr som er vertsdyr for andre organismer, inkludert dyr som fungerer som næringsmedium for parasitter og parasittoider, samt hi og bo av større og mindre dyr.
Utfyllende beskrivelse
Levende dyr og dyrebo omfatter terrestriske dyr som er vertsdyr for andre organismer, inkludert dyr som fungerer som næringsmedium for parasitter og parasittoider (Bilde 3, 6, 12), samt hi (Bilde 4–5) og bo (Bilde 1) av større og mindre pattedyr, smågnagerganger (Bilde 2), fuglereir (Bilde 7), maurtuer (Bilde 8) og vepse- og humlebol (Bilde 9). Dyrebo er livsmedium for en lang rekke andre organismer enn primærbrukerne av slike levesteder. Parasitter og parasittoider (se Artikkel 24 for forklaring av begreper) kan være til stede både på selve vertsdyret og i vertdyrets bo. Derfor er det lite hensiktsmessig å skille levende dyr og dyrebo i to hovedtyper. Byttedyr for predatorer anses som næring og ikke enn livsmedium så fremt byttedyret ikke (også) tjener som oppholdssted eller skjulested for predatoren. Organismer som lever i tilknytning til levende dyr er ofte svært spesialisert til vertsdyret.
Drøfting av andre temaer med relevans for hovedtypen
Funksjonelle registreringsenheter for levende dyr og dyrebo
Levende dyr og dyrebo inneholder livsmedier som, om man ser bort fra funksjonen som dyrebo, kan tilordnes andre livsmedium-hovedtyper. Eksempler på dette er hulrom i trær (ved-livsmedier [27] hulhet i eik og [28] hulhet i edle lauvtrær) og dyrebo i jord under markoverflata, som vil kunne høre til finere uorganiske substrater på land [11] i mineraljord. Livsmedier med liten romlig utstrekning (sekundære livsmedier) som forekommer inni eller i tilknytning til andre, primære livsmedier med større romlig utstrekning, kan i registreringssammenheng håndteres på to måter:
Forekomsten av det sekundære livsmediet (for eksempel et vepsebol) beskrives som en egenskap ved ’arealenheter’ av det primære livsmediet (dette er ikke formalisert i NiN versjon 1.0, men man kan tenke seg slike ’livsmedium-objekter’ beskrevet som objektinnhold innenfor det primære livsmediet).
Forekomsten beskrives som en mosaikk av ulike livsmedium-typer (Artikkel 1: E2b punkt 3).
Levende dyr og dyrebo inngår også som komponenter i sammensatte livsmedium-objekter (Artikkel 1: D3g), for eksempel objektenheter innenfor objektgruppene kulturspor (KS), svært stort (gammelt) tre (GT) og levende tre som huser spesielt livsmedium (LT).
Avgrensning mot andre hovedtyper
Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:
Avgrensningskommentar 12 – levende marine dyr (M6) og levende dyr og dyrebo (T9)
Avgrensningskommentar 24 – ved-livsmedier (T6) og levende dyr og dyrebo (T9)
Avgrensningskommentar 27 – levende dyr og dyrebo (T9) og dødt plantemateriale (T10)
Kort om grunntypeinndelingen
Livsmedium-hovedtypen levende dyr og dyrebo er først og fremst relevant for parasitter og symbionter som lever i nær tilknytning til andre dyr på land. Inndelingen i 26 grunntyper er basert på to økokliner (Fig. 1, Bilde 1–17):
Opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O)
Mikrohabitat: dyr (MI–C)
Valg av økokliner og trinn
Systematisk tilhørighet [opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O)] og mikrohabitat innenfor vertsdyret [mikrohabitat: dyr (MI–C)], med henholdsvis 4 og 20 relevante trinn (se Fig. 1) anses tilstrekkelig for å beskrive hovedtrekk i artssammensetningsvariasjonen innen livsmedium-hovedtypen levende ferskvannsdyr. Det høye antallet trinn langs opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O) er et resultat av at alle (eller i hvert fall de langt fleste) av dyregruppene som utgjør trinn langs denne økoklinen har en viss grad av spesialiserte parasitt/symbiontsamfunn knyttet til seg, eller bo med særpregete egenskaper og/eller særpreget assosiert fauna. Opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O) trinn OY10 insektegg er utskilt som eget trinn i tillegg til trinnene OY11–OY19 for spesifikke insektgrupper fordi insektegg tjener som livsmedium for en lang rekke eggsnyltere, med en annen sammensetning av assosierte arter enn parasittsamfunnene i insektlarver. Insektlarver og pupper typifiseres sammen med de voksne insektene på grunnlag av gruppetilhørighet (Bilde 11–17 gir noen eksempler).
-
T9-1 Smågnagerbo og -ganger
-
T9-2 Ytre vev av smågnagere
-
T9-3 Indre vev av smågnagere
-
T9-4 Pattedyrbo
-
T9-5 Ytre vev av pattedyr
-
T9-6 Indre vev av pattedyr
-
T9-7 Fuglereir
-
T9-8 Ytre vev av fugl
-
T9-9 Indre vev av fugl
-
T9-10 Maurtuer og maurbo
-
T9-11 Vepsebol
-
T9-12 Humlebol
-
T9-13 Krypdyr
-
T9-14 Meitemark
-
T9-15 Bløtdyr
-
T9-16 Landlevende krepsdyr
-
T9-17 Mangeføttinger
-
T9-18 Edderkoppdyr
-
T9-19 Insektegg
-
T9-20 Nebbmunner
-
T9-21 Biller
-
T9-22 Tovinger
-
T9-23 Årevinger (veps)
-
T9-24 Sommerfugler
-
T9-25 Andre insekter
-
T9-26 Andre invertebrater
- Andre invertebrater
Drøfting av inndelingen i grunntyper
For alle dyregrupper med særpregete bo med spesifikk fauna knyttet til seg (Bilde 1–2, 4–5, 7–9), er egne grunntyper for dyrebo skilt ut på basis av økoklinen mikrohabitat: dyr (MI–C), ved skillet mellom ’dyrebo’ (trinn CY2 pattedyrbo/fuglereir og trinn CY3 bo av sosiale insekter) på den ene siden og ’vev’ (trinn CY5 ytre vev og trinn CY6 indre vev) på den andre siden. Skillet mellom mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY5 ytre vev og trinn CY6 indre vev er lagt til grunn for inndelingen i grunntyper for større dyr [opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O) trinn OY1 smågnagere, trinn OY2 andre pattedyr enn smågnagere og trinn OY3 fugl]. Fordi det ikke er grunnlag for å dele opp i separate grunntyper for parasitter på de fire gruppene av årevinger [opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O) trinn OY14 ikke-sosiale veps, trinn OY15 maur, trinn OY16 stikkeveps og trinn OY17 humler], blir antallet grunntyper 26 (Fig. 1).
Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer
Natursystem-nivået er bare i begrenset grad direkte relevant for artssammensetningen assosiert med levende dyr, men vertsartenes preferanser for natursystemtyper vil indirekte påvirke fordelingen av organismer innen denne hovedtypen. For dyrebo er natursystemtypetilhørighet viktig for karakteriseringen, se ’andre lokale basisøkokliner’.
Andre lokale basisøkokliner
Ingen andre lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for levende dyr og dyrebo. Det finnes imidlertid betydelig spesialisering blant parasitter til lavere taksonomisk nivå enn det som er lagt til grunn for trinndeling av opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O). Det kan derfor være aktuelt å inkludere en deltrinnsoppdeling av opprinnelsestype: opprinnelse for levende dyr på land (OT–O) blant ’andre lokale basisøkokliner’ i beskrivelsessystemet for levende dyr og dyrebo.
For grunntypene [7] fuglereir og [10] maurtuer og maurbo er opplysninger om hvilken natursystem-type og/eller livsmedium-type livsmediet er plassert i så viktig at den blir angitt ved en plasseringsindikator [se Artikkel 1: D6d punkt C2 og beskrivelsen av økoklinen mikrohabitat: dyr (MI–C)]. For mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY2 pattedyrbo/fuglereir er denne: a = rovfuglreir, b = reir i hule trær, c = andre fuglereir. Begrunnelsen for å skille ut rovfuglreir er at byttedyr som rovfuglene bringer med seg til reiret, er utslagsgivende for den assosierte faunaen som en strukturerende faktor. For mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY3 bo av sosiale insekter er plasseringsindikatoren: a = tuedannende maur (Bilde 8; livsmedium-hovedtypen dødt plantemateriale), b = jordboende maur, c = maur (stokkmaur) i stokker (livsmedium-grunntypen ved-livsmedier), d = maur i gamle/hule trær (livsmedium-grunntypen ved-livsmedier, diverse grunntyper), e = maur i torv (livsmedium-grunntypen levende planter på land [4] torvmosesubstrater).
Regional variasjon
Artssammensetningen på levende dyr og dyrebo varierer sterkt langs klimarelaterte gradienter fordi utbredelsen av parasittiske organismer begrenses av vertsdyrenes utbredelse, som i sin tur i stor grad er betinget av variasjon langs klimatiske gradienter. Sannsynligvis er begge de regionale økoklinene bioklimatiske soner (BS) og bioklimatiske seksjoner (BH) viktige for variasjon i artssammensetningen.
Tilstandsøkokliner
Tilstandsvariasjon er trolig av liten betydning for variasjonen i artssammensetning innenfor levende dyr og dyrebo, og ingen tilstandsøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for denne hovedtypen.
Bilde 1
Levende dyr og dyrebo [1] smågnagerbo og -ganger, eksemplifisert ved musehull i ’lomme’ under bjørkerot. Artssammensetningen i musehullet er forskjellig fra artssammensetningen i den bratte lomma (som er dominert av små moser, både levermoser og bladmoser), og endrer seg innover i musehullet (Grytdalen, Tørdal, Drangedal, Telemark).
Bilde 2
I og etter smågnagertoppår blir bunnsjiktet nedslitt og opprota, og fullt av smågnagermøkk (bildet er tatt i Granneset, Rana, Nordland, i 2008). Da kan det være vanskelig å trekke grenser mellom livsmedium-typene levende dyr og dyrebo [1] smågnagerbo og -ganger, dødt plantemateriale [1] strøfall på skyggefulle steder og dyremøkk og fuglegjødsel [4] pattedyrmøkk, som danner en mosaikk på svært fin skala.
Bilde 3
Levende dyr og dyrebo [2] ytre vev av smågnagere kan være livsmedium for pelsparasitter; her illustrert ved lemen (Lemmus lemmus) som er fotografert ved Finnsjøen (Oppdal, Sør-Trøndelag).
Bilde 4
Levende dyr og dyrebo [4] pattedyrbo, eksemplifisert ved revehi i isinnfrysingsmark (Grimsmoen, Folldal, Hedmark).
Bilde 5
Levende dyr og dyrebo [4] pattedyrbo, eksemplifisert ved fjellrevhi på Dovrefjell (Oppdal, Sør-Trøndelag).
Bilde 6
Levende dyr og dyrebo [5] ytre vev av pattedyr, illustrert ved en reveunge (Vulpes vulpes) som kan være vert for parasittiske organismer som for eksempel skabbmidd (Sarcoptes scabei). Bildet er tatt ved Sverresborg i Trondheim (Sør-Trøndelag).
Bilde 7
Levende dyr og dyrebo [7] fuglereir, som er livsmedium for en rekke insekter, for eksempel lopper og biller.
Bilde 8
Levende dyr og dyrebo [10] maurtuer og maurbo, eksemplifisert ved tue av av skogsmaur (Formica sp.) fra Gutulia (Engerdal, Hedmark). Maurtuer har en rik fauna av spesialiserte organismer som lever i eller i tilknytning til maurboet.
Bilde 9
Levende dyr og dyrebo [11] vepsebol er livsmedium for snyltebilla Metacoeus paradoxus.
Bilde 12
Levende dyr og dyrebo [21] biller, eksemplifisert ved midd som symbiont på levende skogtordivel (Anoplotrupes stercorosus). Aksneset, Tingvoll, Møre og Romsdal.
Bilde 15
Levende dyr og dyrebo [23] årevinger, illustrert ved oljebilla Meloe violaceus som i larvestadiet lever parasittisk på ulike arter av ville bier og veps. Aksneset, Tingvoll, Møre og Romsdal.