Tilstandsøkoklin
En tilstandsøkoklin er den parallelle, mer eller mindre gradvise variasjonen i artssammensetning som er resultatet av variasjon i tilstand. Med variasjon i tilstand menes forskjeller i artssammensetning mellom lokaliteter som tilhører én og samme naturtype, som skyldes suksesjoner etter naturlig eller menneskeskapt forstyrrelse eller andre faktorer.
Tilstandsøkokliner kan resultere i variasjon over et stort spenn av romlige skalaer (fra suksesjon i et dyretråkkspor i skogbunnen til kontinentalskala-effekter av langtransportert tilførsel av nitrogen med luft og nedbør). Felles for alle tilstandsøkokliner er at de gir opphav til relativt raske endringer i artssammensetningen (gjerne noen tiår).
Alle de 21 tilstandsøkoklinene blir benyttet til å beskrive variasjon på natursystem-nivået, mens 8 benyttes på livsmedium-nivået og 7 på landskapsdel-nivået. En fullstendig oversikt over tilstandsøkokliner og trinn langs disse finnes i Figur: tilstandsøkokliner.
En tilstandsøkoklin er den parallelle, mer eller mindre gradvise variasjonen i artssammensetning som er resultatet av variasjon i tilstand. Med variasjon i tilstand menes forskjeller i artssammensetning mellom lokaliteter som tilhører én og samme naturtype, som skyldes suksesjoner etter naturlig eller menneskeskapt forstyrrelse eller andre utløsende faktorer, eller suksesjoner etter opphør av betingende faktorer i kunstmark og kulturmark (for eksempel gjengroingssuksesjoner i slåttemark som ikke lenger blir slått). Tilstandsøkokliner kan resultere i variasjon over et stort spenn av romlige skalaer (fra suksesjon i et dyretråkkspor i skogbunnen til kontinentalskala-effekter av langtransportert tilførsel av nitrogen med luft og nedbør). Felles for alle tilstandsøkokliner er at de gir opphav til relativt raske endringer i artssammensetningen (gjerne noen tiår).
Tilstandsøkokliner er grundig beskrevet i Artikkel 1. I Artikkel 1: D3e; D3g drøftes det teoretiske grunnlaget for tilstandsøkokliner, i Artikkel 1: E6 knyttes tilstandsøkokliner til ulike naturtypenivåer, og Artikkel 1: G3b gir et overblikk over tilstandsøkokliner i NiN versjon 1.
Antallet tilstandsøkokliner i NiN versjon 1 er 21. Fem av tilstandsøkoklinene er sammensatte tilstandsvariabler som består av til sammen 40 enkeltvariabler, for eksempel tetthetsreduksjon i skogbestand (TR), som består av 11 enkeltvariabler, og skogbestandsavgang (BA), som består av 13 enkeltvariabler. De øvrige 16 tilstandsøkoklinene deles i til sammen 83 trinn. En fullstendig oversikt over tilstandsøkokliner og trinn langs disse finnes i Figur: tilstandsøkokliner.
Alle de 21 tilstandsøkoklinene blir benyttet til å beskrive variasjon på natursystem-nivået, mens 8 benyttes på livsmedium-nivået og 7 på landskapsdel-nivået.
De 21 tilstandsøkoklinene spenner over at stort mangfold av egenskaper. I NiN versjon 1 kategoriseres tilstandsøkokliner i fem grupper som gjenspeiler fellesskap i økologisk bakgrunn for (årsak til) og effekt av tilstandsvariasjonen (se Artikkel 1: Tabell 11):
- Tilstandsvariasjon betinget av generell fysisk forstyrrelse
- Tilstandsvariasjon som følge av endret ressurssituasjon eller miljøgifter
- Biologisk betinget tilstandsvariasjon
- Tilstandsvariasjon relatert til brukstilstand på mark/bunn formet av et grunnleggende hevdregime
- Tilstandsvariasjon relatert til tresjiktsdynamikk i skog
Det er bare én veg til tilstandsøkokliner:
- Direkte valg av tilstandsøkoklin fra ei liste
For hver tilstandsøkoklin finnes en detaljert beskrivelse etter et standard oppsett, med spesiell vekt på hvordan økoklinen er trinndelt og hvilke kriterier som skiller trinnene.