Børstehaler
Zygentoma
Børstehalene utgjør den mest basale ordenen innenfor de dicondyle insektene (Dicondylia). Børstehaler er primært vingeløse og deler mange trekk med hoppebørstehalene, som utgjør søstergruppen til alle de øvrige insektene.
Børstehaler er små, avlange insekter med skjellkledd kropp. Antennene er lange, og på bakkroppsspissen har de tre lange, mangeleddete haletråder. Børstehalene har såkalt ametabol utvikling, hvilket vil si at de gjennomgår lite forandring mellom hudskiftene foruten å bli større. Tidligere utgjorde børstehalene sammen med hoppebørstehalene én orden Thysanura, men detaljer i munndelenes bygning viser at børstehalene er nærmere beslektet med de vingede insektene enn med hoppebørstehalene.
Antall og utbredelse
Børstehalene er en liten orden med bare om lag 550 arter på verdensbasis. De forekommer på alle kontinenter utenom Antarktis. I Norge er det registrert tre arter: sølvkre (Lepisma saccharina), fyrkre (Thermobia domestica) og Ctenolepisma longicaudata (tentativt kalt "skjeggkre" på norsk).
Anatomi
Kroppsbygning hos sølvkre, en typisk representant for ordenen børstehaler.
Børstehalene er svært basale medlemmer av klassen Insecta og kjennetegnes ved mange primitive trekk, deriblant manglende vinger og tilstedeværelsen av tre lange, leddelte haletråder. Kroppen er bredest over brystet og smalner jevnt av mot bakkroppsspissen. Overflaten er kledd med små flate skjell. Fasettøynene er rudimentære eller helt manglende, og panneøyne mangler helt. Antennene er lange og mangeleddete. Munndelene er bitende, og kjevene er koblet til kraniet med to leddknuter (condyler), et vesentlig trekk som skiller børstehalene fra hoppebørstehalene (som har én leddknute) og knytter dem til de øvrige insektene. Maxillepalpene har fem ledd og er lange, men ikke lengre enn beina. Brystet og bakkroppen er flattrykt. Brystbeina er relativt korte og har to normale klør og et tredje, midtstilt kloaktig endeledd. Bakkroppen har 11 segmenter og er utstyrt med tre lange, mangeleddete haletråder. Hunnen har et eggleggingsrør under de to bakerste kroppssegmentene. Et primitivt trekk som ordenen deler med hoppebørstehalene er at flere av bakkroppssegmentene bærer parvise rudimentære lemmer, såkalte styli, på undersiden. Hos børstehalene finnes disse imidlertid bare på et par av de bakre segmentene, mens hoppebørstehalene har styli på de fleste bakkroppssegmentene samt på to eller flere av hoftene. Den primitive familien Lepidotrichidae, representert med én kjent nålevende art, skiller seg fra øvrige børstehaler ved at de har panneøyne, og ved at de har styli på de fleste av bakkroppssegmentene.
Ordenskjennetegn
Børstehalene ligner meget på de nært beslektede hoppebørstehalene, men kan skilles fra disse blant annet på de små øynene og den flattrykte kroppsfasongen.
Børstehaler kan skilles fra de fleste andre insektordenene ved at de mangler vinger og har tre lange, mangeleddete halevedheng. Også døgnfluenymfer har som regel tre haletråder, men døgnfluenes nymfer er akvatiske mens børstehaler er landlevende. Børstehaler kan lettest forveksles med hoppebørstehaler, som i likhet med bøstehalene har skjellkledd kropp som er bredest over brystet og avsmalnende bakover, samt lange antenner og tre lange haletråder. Hoppebørstehalene har imidlertid kraftig hvelvet bryst, mens børstehalene har flattrykt bryst og bakkropp. Hos hoppebørstehalene er dessuten fasettøynene store og møtes oppå hodet, panneøyne finnes (men kan være vanskelige å se), maxillepalpene er lengre enn beina, og bakkroppen bærer styli på undersiden av de fleste segmentene.
Systematikk
Børstehalene deles i fem nålevende familier: Lepismatidae, Nicoletiidae, Ateluridae, Maindroniidae, samt de primitive Lepidotrichidae. I Norge forekommer bare familien Lepismatidae, som omfatter sølvkreene. I det øvrige Europa forekommer også familien Nicoletiidae.
Børstehalene utgjør den mest basale ordenen innenfor Dicondylia, det vil si insekter med to kjeveknuter. De utgjør søstergruppen til de vingede insektene, Pterygota.
Økologi og livssyklus
Typisk habitat for sølvkre; en fuktig kjeller med rikelig tilgang på sopp og delvis nedbrudt celluloseholdig materiale.
Børstehaler er for det meste dagaktive insekter, og flertallet lever under bark, i strøfall eller lignende substrater hvor de livnærer seg som altetere. En del arter finnes i dyrebol, inklusive i koloniene til maur og termitter, og flere arter har tilpasset seg et liv i menneskeboliger. Den mest kjente innendørs arten er sølvkreet (Lepisma saccharina), som er et vanlig syn på bad og i fuktige kjellere. Sølvkreet regnes ofte som et skadedyr, men gjør ikke nevneverdig skade i boliger. Det livnærer seg hovedsakelig av sopp og finnes først og fremst i fuktige rom hvor miljøet ligger til rette for mugg eller råte. De har i tillegg enzymer som gjør dem i stand til å nyttiggjøre seg av cellulose, og de kan dermed gjøre skade på papir, men da gjerne papir som allerede er utsatt for fukt. De fleste børstehaler foretrekker fuktige miljøer, men en del tåler varme og tørke. Fyrkreet (Thermobia domestica) krever høy temperatur og forekommer hos oss i bakerier, storkjøkkener og andre varme innendørsmiljøer. Ctenolepisma longicaudata befinner seg i en mellomstilling og forekommer hos oss innendørs i tørrere miljøer enn sølvkreet. Børstehaler har ekstern befruktning, og hos sølvkreet foregår befruktningen ved at hannen avsetter en spermpakke (spermatofor) under en silketråd; deretter leder han hunnen til å rygge under silketråden slik at genitalåpningen hennes kommer i kontakt med og tar opp spermpakken. De nyklekte børstehalene mangler skjellbekledning, men ligner ellers de voksne insektene og gjennomgår lite forandring mellom hvert hudskifte. Skjellene kommer etter to-tre hudskifter. Utviklingen strekker seg over minst seks hudskifter, og mange arter fortsetter å skifte hud også etter at de har blitt kjønnsmodne.
Referanser
Chinery M (1978). Insektleksikon i farger. Tiden Norsk Forlag, Oslo. 352 sider.
Grimaldi D og Engel MS (2005). Evolution of the Insects. Cambridge University Press, New york. 755 sider.
Gullan PJ og Cranston PS (1994). The Insects. An Outline of Entomology. Alden Press, Oxford, Storbritannia. 491 sider.
Larsson SG (1966). Insekter. Almindelig del. Danmarks Fauna 71. Dansk Naturhistorisk Forening. G.E.C. Gads Forlag, København, Danmark. 313 sider.
Mattson, J. 2014. En ny børstehale (Lepismatidae) påvist i Norge. Insekt-Nytt 39 (3/4). 61-64.
Wikipedia. http://en.wikipedia.org/wiki/Zygentoma. Lastet ned 03.02.2014
Zhang Z-Q (2011). Phylum Arthropoda von Siebold, 1848. I Zhang Z-Q (Ed.): Animal biodiversity: An outline of higher-level classification and survey of taxonomic richness. Zootaxa 3148. 99-103.