NA-TD04 Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser og fossestryk. Her dannes naturlig åpen engpreget vegetasjon, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren med påfølgende frostskader. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, sterkest i flomperioder, og tørrere i perioder med lavere vannføring. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og fossespruten modereres også av terrenget omkring fossen. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene i fosse-eng må tåle å fryse inn i is om vinteren. Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lengre unna. TD04-M005-05 Fosse-eng med fosseregnpreg omfatter fosse-eng med svært kraftig vannsprutintensitet, det vil si i sonen nær store fosser. Her er påvirkning fra fossesprut så sterk at den overstyrer variasjon i markas kalkinnhold. Vegetasjonen er fattig på karplantearter og har glissen feltsjiktvegetasjon, typisk dominert av gress som er presset mot bakken av fossespruten. Sølvbunke Deschampsia cespitosa er typisk i denne sonen, sammen med rødsvingel Festuca rubra. Et særtrekk er forekomst av fuktighetskrevende moser, blant annet flere arter som også forekommer i fuktige snøleier i fjellet. Eksempler på arter er ranksnømose Anthelia julacea, krypsnømose Anthelia juratzkana, rødmesigmose Blindia acuta, glanssåtemose Campylopus gracilis, bekkevrangmose Ptychostomum pseudotriquetrum, engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus, sprikesleivmose Solenostoma obovata og mattehutremose Marsupella emarginata.