Kartleggingsenheten omfatter fossile grus-strender som er hevet over fjærebeltet på grunn av landheving. Den er i langsom primær suksesjon mot grasmarkspreget vegetasjon. Relativt grovt substrat, oftest sterk vindeksponering og uttørking på grunn av gode dreneringsforhold i løsmassene medfører at det vil ta lang tid å nå ettersuksesjonstilstanden. Kartleggingsenheten har oppstått ved at sedimenter tidligere avsatt av breer eller breelver har blitt erodert av bølger da løsmassene lå i fjærebeltet på eksponerte strender. Finmateriale ble fraktet vekk, mens grovere substrat ble liggende igjen. På grunn av landheving har så de tidligere strandlinjene blitt hevet over fjærebeltet. Fossile strandlinjer kan i noen tilfeller forekomme flere kilometer innover land. Kartleggingsenheten er i langsom suksesjon og vegetasjonen består av spredt vegetasjon, ofte enkeltplanter eller spredte vegetasjonsflekker med arter som klarer å etablere seg på litt finere substrat i grusen. Vegetasjonen er ofte mer artsfattig og tilfeldig sammensatt, mens etablert grasmarksvegetasjon har mer sammenhengende vegetasjon med en jevnere fordeling av arter. Artssammensetningen er dominert av urter og gress. I forekomster nær stranda, men ovenfor supralitoralt belte kan også enkelte strandplanter inngå.