Kartleggingsenheten omfatter resente breavsetninger, det vil si morenemateriale som er avsatt i breforlandet etter lille istids maksimum for ca. 250 år siden. Dette er så kort tid at jordsmonn ikke er ferdig dannet. Kartleggingsenheten består av fine sedimenter, det vil si leire, silt, sand og grus. Vegetasjonen er i primær suksesjon mot hovedtyper i fjellet, det vil si økologisk differensiering mot rabbe (AD-ØD_A), fjellhei, leside eller grasmark (AD-ØB_B) eller snøleie (AD-ØD_C). Artssammensetningen er preget av arter som indikerer suksesjon mot disse hovedtypene, men er oftest mer artsfattig og tilfeldig sammensatt i forhold til etablert fjellvegetasjon, som er mer sammenhengende og med en jevnere fordeling av arter.
Identifisering
Kartleggingsenheten ligger i breforlandet etter Lille Istids maksimum (innenfor 1750-morenen). Den har mer glissen vegetasjon enn etablert fjellvegetasjon, og er derfor grålig i flyfoto.
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer i breforlandet etter Lille Istids maksimum (innenfor 1750-morenen). Den forekommer ovenfor skoggrensen. Arealet øker siden flere isbreer trekker seg tilbake.
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, først og fremst kartleggingsenheter med breforland og snøavsmeltingsområde.
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten inneholder grunntypene T26-1 og T26-3, på leire, silt, sand eller grus i NiN 2. Grunntypene inngår i kartleggingsenhetene T26-C-1 og T26-C-2 i NiN 2.
Definisjonsgrunnlag
LT_D, DK_ABCD, ØD_ABC, [KA_abcdefghi, PF_0A]