MV-B06 Stabilisert kaldt fjord-dypvann omfatter bunnvannet i ett basseng (Austerbotn) innerst i Porsangerfjorden. Dette avsnørte bassenget, som sammen med et annet basseng, Rotensjøen, er skilt fra resten av Porsangerfjorden av terskler på omkring 25 m eller grunnere (Fig. 1), har bunnvann med stabil temperatur som sjelden overstiger 0 °C og en artssammensetning med flere kaldtvannsarter, deriblant store bestander av dypvannsreke *Pandalus borealis*. Saltholdigheten, som er målt til mellom 33.5 og 34.0 ‰, indikerer at dette er stabilisert kystvann. Sannsynlige årsaker til at denne vannmassen opprettholdes, er langvarig isdekke om vinteren som skjermer mot oppvarming og sørger for at bunnvannet tilføres kaldt smeltevann, samt minimal utskifting av bunnvannet. Sannsynligvis unngår denne bunnvannmassen oksygenmangel fordi det finner sted en viss konveksjon, for eksempel ved at oksygenrikt overflatevann synker ned mot bunnen ved sterk avkjøling og isinnfrysing om høsten og tidlig om vinteren.
Eksempel
Austerbotn i Porsanger (Finnmark) er eneste kjente forekomst av dette spesielle fenomenet, som har vært kjent siden slutten av 1800-tallet (Nordgaard 1905). I den innerste delen av det sørligste bassenget (Fig. 1) er temperaturen i bunnvannet alltid mellom 0 og –1 °C, også gjennom sommeren (Fig. 2). Denne vannforekomsten er kjent for sin spesielle fauna med mange arter som har sine nærmeste forekomster i Arktis (Christiansen og Fevolden 2000, Søvik et al. 2020). Dette indre bassenget tilfredsstiller definisjonen av en fjord (som krever en markert terskel) mens Porsangerfjorden utenfor terskelen (se Fig. 1) mangler terskel og derfor i geomorfologisk forstand er en havbukt og ikke en fjord.
Utbredelse og forekomst
Stabilisert "minusvann" er i norske fastlandsfjorder er bare kjent fra Austerbotn i Porsanger (Finnmark).
Relasjon til NiN 2.3
Hovedtypen er ny.
Kunnskapsstatus
3 – akseptabel
Utfyllende opplysninger
Vannets egenskaper og sirkulasjonssystemene i fjord-vannmassene er beskrevet i større detalj av Edvardsen et al. (2024).
Kilder
Christiansen JS og Fevolden S-E (2000) The polar cod of Porangerfjorden, Norway; revisited. Sarsia 85: 189-193.
Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.
Nordgaard O (1905) Hydrographical and biological investigations in Norwegian fiords. Bergens Museums Skrifter 7: 1-254.
Søvik G, Nedreaas K, Zimmermann F, Husson B, Strand HK, Jørgensen LL, Strand M, Thangstad TH, Hansen A, Båtevik T, Albretsen J og Staby A (2020) Kartlegging av fjordøkosystemene i Tana- og Porsangerfjorden. Rapport fra Havforskningen 2020: 39: 1-139.