V-dal

Om hovedtypen

V-daler har V-formet tverrsnittprofil og er resultatet av elver eller breelvers erosjon i fast fjell over lange tidsrom. V-daler har ofte bratt lengdeprofil, bratte dalsider og trang dalbunn. De varierer i størrelse fra små bekkedaler til store dalfører.

V-dalenes utvikling og form er resultat av både storskala topografi, berggrunnens egenskaper, elvas masseføring og den fluviale erosjonskraften. Korte strekninger med V-profil i lengre dalfører der U-dalsprofil dominerer, som gir en markert innsnevring av dalen som kalles dalklype.

Utbredelse og forekomst

V-daler finnes over det meste av Norge. Forekomsten kan knyttes til en rekke faktorer, der berggrunnens beskaffenhet er de viktigste.

Eksempel

Mange bratte og små daler som leder ned til store FL-H29 U-daler er typiske V-daler. Eksempler på dette er Mistras nedre dalføre før den løper ut i Renaelven ved Åkrestrømmen i Rendalen kommune, Hedmark. V-dalstrekningen her er typisk og fungerer som en tilpassingsdal mellom Rendalens og det høyereliggende landskapet der Mistra kommer fra.

Forvekslingsenheter

V-daler skilles fra FL-A03 Gjel ved at de er mer åpne, med skrånende dalsider. V-daler skilles fra FL-H29 U-daler på grunnlag av ulik tverrprofil, men kombinasjoner i samme dalføre kan forekomme.

Kunnskapsstatus

V-daler er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Utbredelsesområder er også godt kjent.

Relasjon til NiN 2.3

Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ER-VD V-dal i NiN versjon 2.3