Styggedalsbreen i 1976. Dalbreen har sitt utspring i en bratt botn. Store deler av massetilførselen til breen kommer fra isras fra små dalsidebreer i fjellveggen over. Den nærmer seg derfor å være en regenerert bre. Sogn og Fjordane.
Når det dannes større breer i botner vil også disse breene få utløpere slik som vi ser i forbindelse med brekappene. Hvis disse breene er store nok til å dekke en hel dalbunn kalles den dalbre.
Eksempel
Kjente eksempler er Styggedalsbreen i Hurrungane i Jotunheimen og Storbreen, også i Jotunheimen.
Utbredelse og forekomst
Dalbreer er vanlig i alle breområdene i Norge, men kraftig avsmelting fører til at dalbreer etter hvert kan bli så små eller trekke seg så mye tilbake at de ikke lenger kan klassifiseres som en dalbre.
Variasjon
Temperaturforholdene i isen påvirker utformingen og dynamikken i breen. De fleste dalbreene på fastlandet er svært dynamiske og reagerer fort på endringer i breens massebalanse.
Forvekslingsenheter
Det er stor likhet mellom dalbreer og BA-0-03 Utløpsbreer. Ulikheten er at utløpsbreen kommer fra en BA-0-01 Brekappe, mens dalbreen kommer fra en BA-0-05 Botnbre.
Relasjon til NiN 2.3
I NiN 2.3 ble bretypen inkludert i bretypen 3BF-DB Dalbre.
Kunnskapsstatus
Det er god kunnskap om norges breer og deres utvikling over tid selv om det stadig forskes på egenskaper til breene og hvordan mange fenomener knyttet til dem fungerer.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Dalbre BM-A04
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NIN-3.0-T-A-LV-BM-0-M-A04/beskrivelse