Ferskvanns- og saltvannsbunnsystemer med velutviklet vegetasjon kan inneholde flere sjikt, på tilsvarende måte som den terrestre vegetasjonens tre-, busk-, felt- og bunnsjikt. I ferskvannssystemer utgjøres et eventuelt toppsjikt ("kronesjikt") av helofytter (sumpplanter, f.eks. takrør Phragmites australis), nymfeider (flytebladplanter, f.eks. hvit nøkkerose Nymphaea alba) og elodeider (langskuddplanter, f.eks. storvassoleie Ranunculus schmalhausenii). I saltvannssystemer danner de store tareartene (fingertare Laminaria digitata, stortare Laminaria hyperborea og sukkertare Saccharina latissima) et veldefinert toppsjikt når de er bestandsdannende. Variabelen SA-ET Toppsjiktsdekning i vannvegetasjon åpner for å beskrive dekningen av dette toppsjiktet.

Eksempel

Edvardsen (2024: Boks 4.1 og Fig. 4.10) forklarer og illustrerer ferskvannsplantenes vekstformgrupper.

Relasjon til NiN 2.3

SA-ET Toppsjiktsdekning tilsvarer NiN 2.3-variabelen 1AG-E med samme navn.

Kilder

Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.

Angi måleskala

P*

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til å tallfeste andelen av et område med ferskvanns- eller saltvannsbunn som er dekket av arter som utgjør et toppsjikt.