Inndeling

Variabelen VS-SS Sjiktning i skog omfatter tre basistrinn som åpner for å beskrive et tresatt areal som en-, to- eller flersjiktet. Sjiktningen gjenspeiler skogens hogsthistorikk.

Måleskala

SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

Variabelen kan benyttes til å beskrive vertikal struktur (sjiktning) på tresatt areal.

Om variabelen

Mange økosystemer består av flere vertikale sjikt. For eksempel er det vanlig å operere med fire sjikt i beskrivelsen av landøkosystemer:

• tresjikt
• busksjikt
• feltsjikt
• bunnsjikt

I tresatte økosystemer kan tresjiktet i sin tur bestå av flere distinkte sjikt. Antallet distinkte sjikt innenfor tresjiktet har betydning for mangfoldet av arter som lever i tresjiktet fordi flere sjikt ofte betyr større nisjemangfold. Sjiktningen påvirker også miljøforholdene i undervegetasjonen.

Åpne hogster (snauhogst) resulterer i ensjiktete bestand mens lukkete selektive foryngelseshogster (bledningshogst) legger til rette for en flersjiktet skog.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen har identisk definisjon og basistrinndeling som variabelen 9TS Tresjiktstruktur i NiN versjon 2.3.

Utfyllende opplysninger

Utfyllende forklaring

Variabelen adresserer antallet veldefinerte vertikale kronesjikt på et tresatt areal. Et kronesjikt er veldefinert når det, i et bestemt høydeintervall over bakken finnes vesentlig flere trær (basert på faktisk trehøyde) enn tilgrensende høydeintervaller.

Et tresatt areal uten veldefinerte vertikale kronesjikt skal anses som flersjiktet (VS-SS_3) mens antallet sjikt skal settes til ‘ikke relevant’ (VS-SS_W) dersom arealenheten mangler tresetting (f.eks. kort tid etter hogst).

Kvantitative mål på sjiktning

Den enkle tredelingen som er benyttet for VS-SS er en videreføring av måten vertikal sjiktning beskrives, blant annet i Landsskogtakseringen. Tredelingen er imidlertid ikke uproblematisk. Den er grov og definisjonen av et et vertikalt kronesjikt gir ikke klare holdepunkter for å avgjøre hva som skal aksepteres som et sjikt og hva som ikke skal aksepteres.

Det finnes mange alternative måter å beskrive sjiktning i skog, se for eksempel Moudrý et al. (2023). En metode som har fått økt aktualitet fordi laserscanning nå gjennomføres sammen med den rullerende nasjonale omløpsfotografieringen av flybilder, er beregning av standardavviket av vertikale treffpunkter over bakken. En annen mulig metode er beregning av standardavviket eller variasjonskoeffoisienten for trehøyder.