Inndeling

Variabelen TM-RD brukes i landskapshovedtypene LA-I02 Innlandsdallandskap og LA-K02 Fjordlandskap for å beskrive terrengformvariasjon og landformer fra et svakt dalformet via slakt til småkupert og svært kupert landskap.

Landskapsgradienten har fire basistrinn: TM-RD_a åpent, TM-RD_b relativt åpent, TM-RD_c nedskåret, TM-RD_d dypt nedskåret.

Måleskala

SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

Variabelen brukes til inndeling av to landskapshovedtyper (LA-I02 innlandsdallandskap og LA-K02 fjordlandskap).

Om variabelen

Terrengformen er en særlig viktig egenskap ved landskapet, både fordi terrengformen bestemmer landskapets visuelle preg og fordi den har stor betydning for sammensetningen av landskapselementer.

I fjord- og dallandskapet (hovedtypene LA-K02 og LA-I02) uttrykkes terrengformvariasjonen ved hjelp av graden av nedskjæring som kommer til uttrykk i landskapsgradienten TF-RD Relieff i fjord- og dallandskap.

Gradienten uttrykker den gradvise variasjonen fra vide og åpne til trange og sterkt nedskårne fjorder og daler, det vil si variasjonen fra slake via bratte til stupbratte fjord- eller dalsider. Plasseringen langs kan tallfestes ved å beregne forholdet mellom dalbredde og daldybde.

Utbredelse og forekomst

De fleste hoveddalførene i Norge, som Saltdalen og Dunderlandsdalen (Nordland), Setesdal (Aust-Agder), Gudbrandsdalen (Oppland) og Østerdalen (Hedmark), begynner som slake forsenkninger i fjellområder med rolige, avrundede fjellformasjoner.

Nærmere kysten har isen fått bedre tak og gravd seg dypere ned. Våre dypeste daler og fjorder finner vi på Vestlandet og i Nordland. Det mest ekstreme eksempelet i Norge er Trollveggen i Romsdalen som er 1700 meter høy, hvorav 1000 meter er loddrett stup. Trollveggen er Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg.

Dalene og fjordene på Svalbard utmerker seg ved å være svært brede og samtidig sterkt nedskåret fra fjellplatåene omkring. Et godt eksempel er den mektige Reindalen som er den største av de isfrie dalførene på Spitsbergen. Der har dalbunnen en bredde på mer enn seks km.

Relasjon til NiN 2.3

Landskapstypeinndelingen og de komplekse landskapsgradientene den er basert på er uforandret fra NiN 2 til NiN 3, men kodeverket er endret. TM-RD i NiN 3.0 tilsvarer LA-KLG-REIDKF i NiN 2.3.

Utfyllende opplysninger

Kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av komplekse landskapsgradienter

De komplekse landskapsgradientene er identifisert ved bruk av multivariat statistisk analyse av et stort datasett (se Simensen et al. 2021, 2022).