Innhold
Inndeling
Variabelen TM-RA brukes i landskapshovedtypen LA-I01 Innlandsås- og fjelllandskap for å beskrive terrengformvariasjon og landformer fra et svakt dalformet via slakt til småkupert og svært kupert landskap.
Landskapsgradienten har fem basistrinn: TM-RA_a dalformet, TM-RA_b slakt til småkupert, TM-RA_c middels kupert, TM-RA_d markert kupert, TM-RA_e tindepreget.
a – Dalformet
Dal- eller skålformede deler av ås- og fjellandskapet, som ikke er store eller nedskårne nok til å inkluderes i hovedtypen dallandskap.
b – Slakt til småkupert
Slake og småkuperte ås- og fjellandskap der høydeforskjellene i landskapet i hovedsak er mindre enn 100 meter innenfor avstander på 1 km.
c – Middels kupert
Middels kuperte ås- og fjellandskap med høydeforskjeller mellom 100 og 250 meter innenfor avstander på 1 km.
d – Markert kupert
Markert kupert ås- og fjellandskap med høydeforskjeller større enn 250 meter innenfor avstander på 1 km.
e – Tindepreget
Markert kupert ås- og fjellandskap med høydeforskjeller større enn 250 meter innenfor avstander på 1 km og som i tillegg har tinder, egger og/eller svært bratte ås- eller fjellpartier med stor terrengvariasjon innenfor små avstander.
Måleskala
SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel.
Bruk av variabelen
Variabelen brukes til inndeling av landskapshovedtypen LA-I01 innlandsås- og fjellandskap.
Om variabelen
Terrengformen er en særlig viktig egenskap ved landskapet, både fordi terrengformen bestemmer landskapets visuelle preg og fordi den har stor betydning for sammensetningen av landskapselementer.
I LA-I01 Innlandsås- og fjellandskap uttrykkes denne variasjonen ved hjelp av relativt relieff, som er den enkleste indikatoren på terrengformvariasjon. Relativt relieff tilsvarer høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt i terrenget.
Mest variasjon i innholdet av landskapselementer langs gradienten i terrengformvariasjon finner vi i LA-I01 Innlandsås- og fjellandskap. Gradienten som beskriver terrengformvariasjon og landformer i denne hovedtypen (TF-RA) er derfor delt i fem basistrinn.
Den beskriver gradvis variasjon fra et svakt dalformet landskap (TF-RA_a) via slakt til småkupert (TF-RA_b), middels kupert (TF-RA_c) og markert kupert (TF-RA_d) ås- og fjellandskap til tindepreget ås- og fjellandskap (TF-RA_e) med svært stort relativt relieff som resulterer i tinder, egger og stup.
Utbredelse og forekomst
Gradienten går i hovedtrekk fra paleiske (geologisk gamle) landformer med små høydeforskjeller i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland i øst til stort relieff mot kysten i vest.
I områder med tinder og egger har breer, særlig botnbreer, spist seg innover fra flere kanter slik at det i dag bare står igjen rester av det opprinnelige landskapet.
Ekstrem terrengformvariasjon finner vi særlig i Vest-Jotunheimen, i Møre og Romsdal, langs kysten av Nordland, i Troms og på vestkysten av Spitsbergen. Spitsbergen betyr i så måte spisse fjell.
Relasjon til NiN 2.3
Landskapstypeinndelingen og de komplekse landskapsgradientene den er basert på er uforandret fra NiN 2 til NiN 3, men kodeverket er endret.TM-RA i NiN 3.0 tilsvarer LA-KLG-REIA i NiN 2.3.
Utfyllende opplysninger
Kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av komplekse landskapsgradienter
De komplekse landskapsgradientene er identifisert ved bruk av multivariat statistisk analyse av et stort datasett (se Simensen et al. 2021, 2022).
Kilder
Simensen T, Erikstad L og Halvorsen R (2021) Diversity and distribution of landscape types in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography 75: 79-100.
Simensen T, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Gradient analysis of landscape variation in Norway. Sommerfeltia 40: 1-193.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Relieff i innlandsås- og fjellandskap
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-TF-GK-W-RA-W