Inndeling

Variabelen RM-IP omfatter fire basistrinn som kan brukes til å angi forekomsten av større vann og innlandsfjorder med tilhørende landskapselementer.

Måleskala

SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel

Bruk av variabelen

Variabelen brukes til inndeling av landskapshovedtypen LA-I02 innlandsdallandskap.

Om variabelen

RM-IP Innsjøpreg angir forekomst av større vann og innlandsfjorder med tilhørende landskapselementer. Variasjonen spenner fra landskaper uten innsjøpreg (RM-IP_0) via landskaper med større innsjøer (> 2 km²) til landskaper dominert av store innsjøer og innlandsfjorder (> 8 km²) som karakteriseres som sterkt innsjøpreget (RM-IP_c). De fleste store innsjøer finnes i landskapshovedtypen LA-I02 Innlandsdallandskap, der variabelen ligger til grunn for inndelingen i grunntyper. Eksempler på landskapselementer som er koblet til store innsjøer, er store elver og vassdrag og forekomst av deltaområder og store løsmasseavsetninger fra breelver og elver. Ved de større innsjøene i dalene finner vi moer og sletter samt natursystemhovedtypene NA-TE03 Åpen flomfastmark og NA-TF02 Flomskogsmark. De store innsjøene fordeler seg på flere landskapsområder som tilhører ulike grunntyper der sterkt innsjøpreg kombineres med andre egenskaper, for eksempel arealbruk.

Utbredelse og forekomst

Det øverste basistrinnet (RM-IP_c sterkt innsjøpreget) I den siste kategorien finner vi våre største innsjøer som Mjøsa (369 km²), Femunden (203 km²) og Randsfjorden (140 km²). Innsjøstørrelsen øker med økende avstand til kysten.

Relasjon til NiN 2.3

Landskapstypeinndelingen og de komplekse landskapsgradientene den er basert på er uforandret fra NiN 2 til NiN 3, men kodeverket er endret. RM-IP i NiN 3.0 tilsvarer LA-KLG-IP i NiN 2.3.

Kunnskapsstatus

4 – god

Utfyllende opplysninger

Kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av komplekse landskapsgradienter De komplekse landskapsgradientene er identifisert ved bruk av multivariat statistisk analyse av et stort datasett (se Simensen et al. 2021, 2022).