Innhold
Inndeling
Variabelen MD-MB Massebalanse i elv er delt inn i fem trinn langs en gradient fra klart erosjonsdominerte til klart sedimentasjonsdominerte elvestrekninger.
1 –Klart erosjonsdominert
Massebalansen er klart begrenset av lav tilførsel av sedimenter og massetransporten er svært mye lavere enn elvas transportkapasitet. Dette trinnet er typisk for bratte elver som renner over fast fjell med et nedbørfelt som har mye berg i dagen. Verken massetransport eller sedimentasjon forekommer i særlig omfang.
2 – Erosjonsdominert
Massebalansen er begrenset av lav tilførsel av sedimenter og massetransporten er lavere enn elvas transportkapasitet. Kombinasjonen av harde bergarter, tynt løsmassedekke og elver som har begrenset evne til å erodere det faste underlaget, er vanlig over det meste av Norge. Elvestrekninger der elva transporterer en viss mengde materiale slik at det finner sted en viss sedimentasjon i perioder med avtakende vannføring, skal tilordnes dette trinnet.
3 – Balansert erosjon-sedimentasjonsdynamikk
Elvestrekningen er preget av en dynamisk likevekt mellom erosjon og sedimentasjon. Sedimenttilgangen er god og elvebunnen eroderes i perioder med stor og stigende vannføring, mens stadig finere sedimenter avsettes i perioder med avtakende vannføring. Elveløp i en slik likevektstilstand er ikke vanlige i Norge.
4 – Sedimentasjonsdominert
Elvestrekningen er preget av periodevis overskudd av transporterte masser slik at det over tid er en tendens til at materiale sedimenteres. Elvestrekningens massebalanse er altså svakt begrenset av elvas transportkapasitet. Slike elvestrekninger finnes i nedre, flatere deler av større vassdrag.
5 – Klart sedimentasjonsdominert
Elvestrekningen preges av overskudd av transporterte masser og tidvis sterk sedimentasjon av elvetransportert materiale. Elvestrekningens massebalanse er altså klart begrenset av elvas transportkapasitet. Slike elvestrekninger finnes i Norge bare der elver munner ut i vann. f.eks. deltaer.
Angi måleskala
SO
Bruk av variabelen
Variabelen kan benyttes til å beskrive om massebalansen i en elvestrekning er overveiende negativ (erosjonspreget) eller positiv (sedimentasjonspreget).
Om variabelen
Elvenes transport av masser avhenger av en lang rekke faktorer. En viktig rammebetingelse er transportkapasiteten, som bestemmes av vannhastigheten og vannføringen i flomperioder. Dersom nedbørfeltet hovedsakelig består av harde bergarter uten løsmasser eller med jordarter som domineres av grovkornet mineralmateriale (f.eks. blokkrik, finmaterialfattig morene), vil elva uansett transportere svært lite materiale.
Derfor er tilgangen på eroderbare sedimenter, både fra bunnen i elveløpet i den aktuelle elvestrekningen og nedbørfeltet ovenfor, avgjørende for elvestrekningens massebalanse. Svært mange norske elvestrekninger har en massebalanse preget av erosjon (se «Utfyllende opplysninger»).
Relasjon til NiN 2.3
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
Utfyllende opplysninger
Kunnskapsgrunnlag
Femdelingen av variabelen og trinndefinisjonene følger Zinke et al. (2022).
Massebalansen i norske elvestrekninger
Trinnet MD-MB_2 erosjonsdominert er sannsynligvis det massebalansetrinnet som omfatter fleste elvestrekninger i Norge. Pfeiffer et al. (2017) viser at for de fleste elvestrekninger langs den amerikanske vestkysten er begrensninger i sedimenttilførselen avgjørende for elveløpets massebalanse og for utformingen av elveløpets bredder. Zinke et al. (2022) peker på at det samme også gjelder for svært mange norske elvestrekninger, som fikk sin morfologi og sin størrelsesfordeling av bunnsedimentene formet av store breelver etter siste istid (Hauer og Pulg 2018).
Slike «semi-fluviale elveløp» utgjør en egen gruppe av elveløp i NiN (EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser. Elveløp i gruppe EL-B Elveløp preget av fluviale prosesser, med balansert erosjon-sedimentasjonsdynamikk (trinn MD-MB_3) er mindre vanlig i Norge og sedimentasjonsdominerte elvestrekninger (trinnene MD-MB_4 og 5) forekommer bare i nedre deler av større vassdrag med svært lav helning.
Kilder
Hauer C og Pulg U (2018) The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers and the implications for channel patterns and sediment composition. Catena 171: 83-98.
Pfeiffer AM, Finnegan NJ og Willenbring JK (2017) Sediment supply controls equilibrium channel geometry in gravel rivers. ‒ Proc. natl. Acad. Sci. 114: 3346-3351.
Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Massebalanse i elv
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-MD-GE-EE-MB-W