Inndeling

Variabelen MD-FR Flomregime er delt inn i fire klasser som først og fremst skiller seg med hensyn til når på året største flom finner sted.

Måleskala

SO

Bruk av variabelen

Variabelen kan benyttes til å beskrive når på året største flom kan forventes og forklare hvorfor et vassdrag har dette flommønsteret.

Om variabelen

Alle norske vassdrag har betydelig variasjon i vannføring, både innen år og mellom år. Det er også betydelig variasjon mellom vassdrag med hensyn til når på året den største årlige flommen inntreffer, og hvilke ytre faktorer som bestemmer flomtidspunkt og flomvannføring. Variabelen MD-FR Flomregime følger inndelingen til Stenius et al. (2014) i fire flomregimer. Inndelingen er basert på egenskaper ved største årlige flom: når på året den største flommen finner sted og om store deler av nedbørfeltet er dekket av isbreer.

For å karakterisere flomregimet trengs observasjonsdata for en lengre periode, helst flere tiår. At et vassdrag er karakterisert med et gitt flomregime, utelukker ikke at andre forhold kan utløse flom, eller at det ikke kan forekomme mindre flommer ellers i året.

Utbredelse og forekomst

De fire flomregimene har en tydelig geografisk fordeling (se Stenius et al. 2014: Fig. 3 og klassebeskrivelsene).

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.

Utfyllende opplysning

Kunnskapsgrunnlaget for variabelen 

Inndelingen i flomregimer følger Steinus et al. (2014), og er basert på den såkalte årstidsmetoden, det vil si at tidspunktet for største årlige flom er hovedkriteriet for inndelingen. Stenius et al. (2014) analyserte vannføringsdata fra 161 vassdrag med nedbørfeltstørrelse under 60 km2, fordelt over hele landet. For de aller fleste vassdragene er måleseriene lengre enn 12 år (den lengste er hele 44 år). Årstidsmetoden gir en relativt jevn fordeling av de undersøkte vassdragene på regn-, smelte- og kombinasjonsflom.

En alternativ metode, terskelmetoden, som dekomponerer vannføringen ved flomtoppen i bidrag fra regn og bidrag fra snøsmelting og karakteriserer vassdrag som regnflombetinget og smeltebetinget dersom flommen i 2/3 av årene er betinget av henholdsvis nedbør eller snøsmelting, resulterer i en forskyvning i fordelingen på flomregimer. Basert på denne metoden blir nesten alle vassdrag med smelteflomregime etter årstidsmetoden kombinasjonsflom-vassdrag, mens øvrige vassdrag (med unntak av brefflom-vassdragene) blir regnflom-vassdrag (se Stenius et al. 2014: Fig. 5).