De fleste myrer har en ujevn overflate med variasjon i avstand til grunnvannsspeilet. De ulike nivåene i en slik ujevn overflate fordeles på tre mikrostrukturer eller myrstrukturdeler: mykmatte, fastmatte og tue. LO-FA Fastmatte er det midterste av disse nivåene, og kjennetegnes ved at torva har en fast struktur og kan bære et menneske. Et tråkkspor i ei fastmatte viskes derfor ut i løpet av noen timer. Fastmattevegetasjonen domineres av graminider i feltsjiktet og moser i bunnsjiktet. Fastmatteoverflata kan oversvømmes i perioder med mye nedbør og lave temperaturer, men forblir svært sjelden oversvømt i lange perioder av gangen.

Eksempel

Edvardsen (2024: Fig. 3.36 b,c) viser eksempler på fastmattevegetasjon.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Plassering av fastmatter langs LM-TV Tørrleggingsvarighet Fastmattenes plassering langs en gradient i varighet av vanndekning av markoverflata tilsvarer midtre og øvre del av landstranda i flom- og tidevannsbeltet (Edvardsen et al. 2024: Fig. 4.1). Dette utgjør trinnene LM-TV_efgh. Varigheten av vanndekning på markoverflata varierer mellom 0 og ca. 20 % av vekstsesongen (Malmer 1962, Økland 1989).

Kilder

Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo. Malmer N (1962) Studies on mire vegetation in the Archaean area of Southwestern Götaland (South Sweden). I. Vegetation and habitat conditions on the Åkhult mire. Opera botanica 7: 1: 1-322. Økland RH (1989) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. I. Introduction, flora, vegetation and ecological conditions. Sommerfeltia 8: 1-172.

Angi måleskala

DT*

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til å angi relativ mengde av fastmatter innenfor et myrområde, og til å utfigurere fastmatter ved detaljkartlegging av et avgrenset myrområde (f.eks. Økland 1989: Fig. 27).