Terreng som er formet av breerosjon, har ofte en ujevn overflate med et uregelmessig møster av groper og hauger. Etter at isen trakk seg tilbake, ble gropene fylt med vann. Mange slike innsjøbasseng inneholder oppstikkende øyer, det vil si fast fjell med eller uten vegetasjon som stikker opp over vannflata ved median vannstand og derfor huser fastmarkssystemer.

Eksempel

Vansjø (Moss, Råde og Våler, Østfold) er et eksempel på en innsjø med mange øyer med svært varierende størrelse. Innsjøen har et areal på 36 km2, største dyp 37 m og ligger 26 m over havet. Vansjø representerer innsjøbasseng-typen IB-D05 Løsmassedemt dalbasseng. Dillingøy, med areal omkring 5 km2, er den største av fire øyer med flateinnhold over 1 km2. Antallet øyer i Vansjø som er store nok til å figureres ut i den nasjonale kartdatabasen (på norgeskart.no) er ca. 280.

Utbredelse og forekomst

Øyer i innsjø forekommer spredt i hele landet, og er særlig hyppig i bølgete terreng med tynt løsmassedekke og små høydeforskjeller, der innsjøene gjennomgående er grunne.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Angi måleskala

DT*

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til en detaljert beskrivelse av forekomsten av øyer i en innsjø.