Måleskala

DT* – Variabelen måles i tetthet eller antall. Valg av skala avhenger av kartleggingsformål.

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til å beskrive elveløp.

Om variabelen

I dagligtalen brukes begrepet «foss» om en elvestrekning der vannet har tilnærmet fritt fall. NiN-definisjonen av foss tar utgangspunkt i NVEs definisjon (Simensen et sal. 2011): «... del av elv der vannet har tilnærmet loddrett fall, ... [det vil si] brattere enn ... omkring 2 meter fall per meter horisontal lengde». NiN-definisjonen benytter variabelen LM-HE Elveløpshelning og krever LM-HE_14 eller høyere, det vil si en helning på minst 69° (minst 2,5 høydemeter per horisontalmeter) over en minste høydeforskjell på minst tre meter.

I tillegg kreves at vannfallet ligger i ei elv (minst LM-VA Middelvannføring trinn LM-VA_4 liten elv, det vil si middelvannføring større enn 100 liter per sekund) og kontinuerlig vannstreng (LM-ED Tørrlegging av elv, basisklasse LM-ED_K0 permanent vannførende elv).

Fossefall er et svært karakteristisk element i den norske vassdragsnaturen. Hovedårsalen til de mamge fossefallene i Norge er at glasial erosjon har resultert i dype fjorder og daler med bratte sider, ofte med hengende sidedaler (LF-H12 Hengende dal) som munner ut høyt oppe i hoveddalens sider.

Noen av våre høyeste fosser finnes der elver i slike sidedaler kaster seg utover fjellsidene. Fosser finnes imidlertid også i elveløp som passerer et knekkpunkt i roligere terreng.

Eksempel

Wikipedia har lister over Norges høyeste fosser, med mange eksempler.

Utbredelse og forekomst

Fosser, slik de er definert i NiN 3, finnes i elver over hele landet, men forekommer hyppigere og har gjennomgående større fallhøyde i et bredt belte langs kysten, vest for fjellkjeden, i tilknytning til de store, dype U-dalene og fjordene.

Mange vannfall i regulerte vassdrag tilfredsstiller ikke lenger definisjonens krav til permanent vannføring. De vil likevel oppfattes som foss i perioder der vannet slippes i elveløpet.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Høyeste fosser i Norge

Fordi ulike definisjoner er i bruk, finnes flere oversikter over fosser i Norge, som skiller seg med hensyn til rangering av fossene etter høyde.

Etter NiN-definisjonen vil en elvestrekning med flere loddrette fall over en horisontal strekning som er kortere enn 2/5 av den totale fallhøyden oppfattes som én foss. Etter denne definisjonen er trolig Vinnufallet i Sunndal (Møre og Romsdal) Norges høyeste fossefall. Den oppgitte fallhøyden er 860 meter.

Vettisfossen oppgis samme sted som det høyeste loddrette fallet som ikke er utbygd (275 meter). Wikipedias liste over fosser med total fallhøyde over 100 meter (inkludert fosser i regulerte vassdrag som bare fører vann deler av året) omfatter 102 navn.

Av disse ligger 37 i Sogn og Fjordane, 34 i Hordaland og 20 i Møre og Romsdal. Det er uklart hvor mange av disse fossene som tilfredsstiller NiNs definisjon. I Store norske leksikon oppgis Kjelfossen i Aurland (Sogn og Fjordane) som den høyeste fossen i Norge (840 m) basert på total fallhøyde, men vannfall i elver med liten vannføring, er utelatt fra denne lista.