Innhold
Inndeling
LM-VS Vannsprutintensitet deles i sju basistrinn.
0 – Uten vannsprutpåvirkning
Uten påvirkning fra vannsprut fra foss eller fossestryk i stor elv.
a – Fosserøykpreg
Tilførsel av fosserøyk som skaper periodevis høy luftfuktighet, men ikke sterk nok påvirkning til å forhindre at området har kontinuelig forekomst av trær.
b – Fossestøvpreg
Tilstrekkelig tilførsel av fossestøv til at vegetasjon med flerårige overjordiske deler, først og fremst vedplanter, med noen års mellomrom fryser inn i is om vinteren og dør. Trinnet kjennetegnes ved at døde trær forekommer, gjerne sammen med busker og småplanter av trær.
c – Fossetåkepreg
Tilstrekkelig tilførsel av fossestøv og hyppig innfrysing i is om vinteren til at vedplanter mangler.
d – Fosseyrpreg
Jevn tilførsel av fosseyr, ofte også et visst preg av fossevind, som opprettholder en klart vannsprutpreget natur.
e – Fosseregnpreg
Konstant tilførsel av fosseregn og sterkt preg av fossevind, som opprettholder en sterkt fosseregnpreget natur med konstant høy markfuktighet uten likevel å ha preg av våtmark.
y – Ferskvannssystem
Bunn som er vanndekt med enn 50 prosent av tida.
Bruk av variabelen
Variabelen er dLKM for NA-TD04 Fosse-eng og trinnet LM-VS_a fosserøykpreg definerer utforminger (som oLKM) i flere hovedtyper, blant andre NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside.
Om variabelen
Vannspruten, som består av en blanding av store og små partikler, oppstår når vann i stor bevegelse treffer et fast underlag. Store dråper faller raskt til bakken som fosseregn mens gradvis mindre vannpartikler transporteres lengre vekk fra fossen og faller som fosseyr og fossestøv eller danner fosserøyk som bidrar til å opprettholde høy luftfuktighet.
Vanligvis skilles elvebunnen og fastmarka langs ei elv av et smalt flombelte med LM-VF Vannforstyrrelsesintensitet og LM-TV Tørrleggingvarighet som viktigste miljøvariabler. Men når mye vann med stor bevegelsesenergi treffer et fast underlag skjer to ting på én gang: vannet spruter og bidrar til en kraftig vind (fossevind).
I stedet for et smalt flombelte, finnes det på slike steder et større eller mindre område preget av vannsprut og der vannsprutintensiteten (LM-VS Vannsprutintensitet, basistrinn fra LM-VS_y ferskvannssystem til LM-VS_a fosserøykpreg) avtar med økende avstand fra fossen.
Styrken på vannsprutintensiteten nærmest fossen, og dermed hvor høyt basistrinn langs LM-VS Vannsprutintensitet som vil være realisert på et gitt sted, bestemmes av energien i vannet. Vannenergien er i sin tur bestemt av fossens fallhøyde og vannføringen i elva, og påvirkes også av lokale topografiske forhold.
Vannsprut fra fosser i relativt trange daler vil kunne transporteres mange hundre meter nedstrøms fossen, inn i sidedaler etc., når de lokale forholdene ligger til rette for det. Jo nærmere fossen og jo større vannsprutintensitet, desto høyere og mer stabil er luftfuktigheten. Så lenge elva og fossen ikke fryser til, vil temperaturen på steder med sterk vannsprutintensitet variere fra kjølig om sommeren til mild om vinteren. Med økende avstand fra fossen øker temperaturvariasjonen og luftfuktigheten, inntil det ikke lenger er mulig å observere preg av fosserøyk.
Relasjon til NiN 2.3
I NiN 2.3 deles LM-VS Vannsprutintensitet i seks basistrinn i stedet for sju basistrinn som i NiN 3.0. Det er basistrinnet VS·b fossestøvpreg i NiN 2.3 som i NiN 3 er splittet i to basistrinn, LM-VS_b fossestøvpreg og LM-VS_c fossetåkepreg.
Kilder
Bratli H, Halvorsen R, Høitomt T, Ihlen PG & Brynjulvsrud JG. (2021). Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av fossesprutsoner i Natur i Norge (NiN). Universitetet i Oslo Naturhistorisk Museum Rapport 99: 1-142.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Vannsprutintensitet
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GK-W-VS-W