Innhold

Innledning

LM-VI Vindutsatthet deles i tre basistrinn i tillegg til nulltrinn og endetrinn.

0 – Uten vindpreg

Uten preg av vind som selvstendig økologisk prosess (unntak: variasjon som beskrives av LM-SS Sandstabilisering)

a – Temmelig sterkt vindpreget

Tydelig preg av vind som selvstendig økologisk faktor, uten tegn til deflasjon

b – Sterkt vindpreget

Sterkt preg av vind som selvstendig økologisk faktor, uten eller med få spor av deflasjon

c – Svært sterkt vindpreget

Svært sterkt preg av vind som selvstendig økologisk faktor, med artsuttynning som følge av flekkvis deflasjon

y – Disruptiv vindutsatthet

Vindbetinget blottlegging av mineralsubstrat (sand, grus, stein eller nakent berg) uten permanente samfunn av flerårige arter

Måleskala

SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel

Bruk av variabelen

Variabelen er dLKM i to hovedtyper, NA-TC07 Fugletopp og NA-TD06 Rabbe. Den er bLKM i fire hovedtyper, foruten NA-TD06 Rabbe også NA-TA01 Nakent berg, NA-TE01 Sanddynemark og NA-VC01 Åpen nedbørsmyr.

Om variabelen

LM-VI Vindutsatthet uttrykker variasjon i intensiteten av forstyrrelse som er betinget av sterk vind. Sterk vindpåvirkning kan ha en lokal forstyrrelseseffekt som ved svært sterk påvirkningsintensitet medfører begynnende artsuttynning og som ender i disruptiv forstyrrelse. Vind kan bidra til at sand, snø og is forårsaker direkte mekanisk skade på vegetasjonen og forårsake frysetørring om vinteren. Sterk vind kan også forårsake mekanisk slitasje på marka, for eksempel disrupsjon ved at hele torver med vegetasjon rives opp av vinden eller ved blottlgging av deflasjonsflekker, det vil si vegetasjonsfrie flekker der organiske jordlag er erodert vekk. Deflasjonsflekker finnes på ekstremt vindutsatte rabber i fjellet, i sanddynemark (eroderte dyner) og kan også finnes på andre, særlig utsatte steder langs kysten og i fjellet, f.eks. på gamle, grusdominerter strandvoller.

Utbredelse og forekomst

Særlig vindutsatte steder, og dermed høye basistrinn langs LM-VI Vindutsatthet, finner vi på åpne, eksponerte steder – først og fremst i høyfjellet og langs kysten.

Relasjon til NiN 2.3

LM-VI Vindutsatthet har identisk definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.

Utfyllende opplysninger

Relasjon mellom LM-SS Sandstabilisering og LM-VI Vindutsatthet 

Vindpåvrkning er en viktig økologisk (og landformdannende) prosess og en forutsetning for dynamikken i sanddynemark og andre natursystemer der naken sand etter hvert stabiliseres. LM-SS Sandstabilisering og LM-VI Vindutsatthet beskriver imidlertid motsatte prosesser. Mens LM-VI beskriver økende forstyrrelsesintensitet som følge av økende vindstyrke, beskriver LM-SS Sandstabilisering hvordan avtakende vindutsatthet med økende avstand fra kystlinja resulterer i en primær suksesjon som er assosiert med omfattende samvariasjon mellom en rekke enkeltvariabler. Det taler mot å å beskrive den økende vindutsattheten langs en gradient fra indre til ytre, mer eksponerte deler av NA-TE01 Sanddynemark som variasjon langs LM-VI Vindutsatthet. Skillet mellom to LKM-er åpner dessuten for å kunne beskrive deflasjon av etablert vegetasjon i NA-TE01 Sanddynemark ved bruk av LM-VI Vindutsatthet.


Siden siteres som

Artsdatabanken, Vindutsatthet

Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GK-W-VI-W