Inndeling

LM-SS Sandstabilisering deles i hele 13 basistrinn hvorav et nulltrinn og et endetrinn (LM-RU_y).

Bruk av variabelen

Variabelen er dLKM og vLKM i NA-TE01 Sanddynemark, der den gir grunnlag for fem hovedtypetilpassete trinn. Den er dLKM og bLKM i NA-TF01 Sand- og dyneskogsmark og oLKM i NA-TA02 Åpen grunnlendt mark der den kan benyttes til karakterisering av "sandfokkberg" (se beskrivelsen av hovedtypen).

Om variabelen

Den typiske naturen som er preget av LM-SS Sandstabilisering, er havstrender der sterk pålandsvind fører store mengder sanddominerte sedimenter opp på stranda og transporterer sanda videre innover land. Da utvikles en særpreget natur, NA-TE01 Sanddynemark, som er betinget av LM-SS Sandstabilisering.

LM-SS Sandstabilisering er en kompleks miljøvariabel som gir uttrykk for den økende stabiliseringen av sanda med økende avstand fra strandlinja. I NiN er den karakterisert som en destabiliserende forstyrrelsesgradient fordi de laveste basistrinnene kjennetegnes av nakent sandsubstrat med mer eller mindre disruptiv vindpåvirkning.

LM-SS Sandstabilisering er imidlertid først og fremst en langsom primær suksesjonsgradient som uttrykker graden av vegetasjonsetablering fra nakent mineralsubstrat til etablert vegetasjon på sandig jord, betinget av landheving, avtakende vindpåvirkning og økende avstand fra kystlinja.

Med økende avstand fra stranda og lengre tid siden suksesjonen startet, endrer en rekke viktige miljøegenskaper seg mer eller mindre parallelt. Sandtilførselen avtar, vinden og dermed vindforstyrrelsen avtar oftest, sanda stabiliseres og en gradvis jordsmonnsutvikling finner sted. Akkumulering av humus bedrer jordas evne til å holde på jordfuktigheten, men fører samtidig til utvasking av næringsstoffer og forsuring.

Artstettheten øker et langt stykke ut i denne primære suksesjonen før den flater ut og iblant kan synke når systemet ikke lenger tilføres frisk sand og vegetasjonen er stabil.

Variasjonen langs LM-SS Sandstabilisering kommer til uttrykk som mer eller mindre distinkte soner fra strandlinja gjennom åpen sanddynemark til bakenforliggende skogsmark. Sonasjon og suksesjon følger hverandre derfor i stor grad langs denne komplekse miljøvariabelen.

Endringen i artssammensetning er stor, og nødvendiggjør mange basistrinn. De tidlige suksesjonstrinnene består av vegetasjonsfrie sandflater og enkelt- eller få-artssamfunn.

Utbredelse og forekomst

LM-SS Sandstabilisering er først og fremst relevant for å beskrive variasjonen fra kystlinja innover sanddominerte, relativt eksponerte, kystnære områder, men den er også relevant for enkelte sanddominerte innlandsområder der naturlige erosjonsprosesser innebærer at naken sand eksponeres og legges åpen for primær suksesjon. Den desidert viktigste blant disse prosessene er større elvers undergravende erosjon gjennom sanddominerte løsmasseavsetninger.

Relasjon til NiN 2.3

LM-SS Sandstabilisering har samme definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.

Utfyllende opplysninger

Valg av begrep

Begrepet ’stabilisering’ er valgt framfor alternative begreper som for eksempel ’etablering’ fordi sandbindingen (stabiliseringen av sanda) og etter hvert også oppbyggingen av et humuslag er de fundamentale prosessene i primærsuksesjonsdynamikken i sanddominerte natursystemer.

Relasjon mellom LM-SS Sandstabilisering og LM-VI Vindutsatthet

Vindpåvrkning er en viktig økologisk (og landformdannende) prosess og en forutsetning for dynamikken i sanddynemark og andre natursystemer der naken sand etter hvert stabiliseres.

LM-SS Sandstabilisering og LM-VI Vindutsatthet beskriver imidlertid motsatte prosesser.

Mens LM-VI beskriver økende forstyrrelsesintensitet som følge av økende vindstyrke, beskriver LM-SS Sandstabilisering hvordan avtakende vindutsatthet med økende avstand fra kystlinja resulterer i en primær suksesjon som er assosiert med omfattende samvariasjon mellom en rekke enkeltvariabler.

Det taler mot å å beskrive den økende vindutsattheten langs en gradient fra indre til ytre, mer eksponerte deler av NA-TE01 Sanddynemark som variasjon langs LM-VI Vindutsatthet.

Skillet mellom to LKM-er åpner dessuten for å kunne beskrive deflasjon av etablert vegetasjon i NA-TE01 Sanddynemark ved bruk av LM-VI Vindutsatthet.

Begrunnelse for at LM-SS Sandstabilisering er beskrevet som en egen kompleks miljøvariabel.

Primærsuksesjonsforløpet ved stabilisering og kolonisering av flygesand skiller seg fra alle andre primærsuksesjonsforløp i en rekke henseender, både med hensyn til økologiske og geologiske prosesser. Den dominerende geomorfologiske (landformdannende) prosessen er vindvirkning (aeoliske prosesser).

Primær suksesjon i andre fastmarkssystemer kjennetegnes ved at de første innvandrerne er lav og moser og at det deretter langvarigt finner sted en jordsmonnsdannelse og akkumulering av mineralnæringsstoffer. I motsetning til suksesjoner på bergsubstrat, er karplanter (først og fremst sandbindende gras) de første kolonisatorene på flygesand.

Moser og lav kommer først inn når sanda begynner å stabiliseres. Jordsmonnoppbygging finner sted som ledd i stabiliseringen av sanda; med økende stabilisering øker tjukkelsen på humuslaget. Men i motsetning til mange andre primærsuksesjonsgradienter, er tidlige suksesjonstrinn (der frisk sand tilføres) rikest på mineralnæring.