Innhold
Inndeling
LM-NG Naturlig gjødsling deles i seks basistrinn hvorav ett nulltrinn og ett disruptivt endetrinn.
0 – Uten preg av naturlig
Oligotrof uten synlige spor av naturlig gjødsling
a – Litt naturlig gjødslingspreget
Oligotrof, men med påviselig effekt av naturlig gjødsling på artssammensetningen uten at dette gir seg utslag i redusert artsmangfold
b – Klart naturlig gjødslingspreget
Mesotrof, med tydelig gjødslingspreg på artssammensetningen som gir seg utslag i en svak reduksjon av artsmangfoldet i forhold til ellers sammenliknbar natur
c – Sterkt naturlig gjødslingspreget
Eutrof, med tydelig gjødslingspreg på artssammensetningen og klart redusert planteartstetthet i forhold til ellers sammenliknbar natur
d – Svært sterkt naturlig gjødslingspreget
Eutrof, med så sterk gjødslingspåvirkning at vegetasjonen ofte er dominert av en enkelt, nitrogenbegunstiget art
y – Uten preg av naturlig
Hypertrof, med så sterk gjødslingspåvirkning at planter bare sporadisk forekommer og marka er mer eller mindre vegetasjonsfri
Måleskala
SO – Variabelspesifikk trinndeling for ordnet faktorvariabel
Bruk av variabelen
Variabelen er dLKM i tre hovedyper, NA-LC06 Innsjø-sedimentbunn betinget av naturlig gjødsling, NA-TC06 Fuglefjell-eng og NA-TC07 Fugletopp. Den er bLKM og gir opphav til grunntyper for fugleberg i NA-TA01 Nakent berg og den er oLKM i NA-TC01 Strandberg.
Om variabelen
LM-NG Naturlig gjødsling beskriver variasjon i intensiteten av gjødsling fra fugl, og gjenspeiler derfor tettheten av hekkende fugl i et fuglefjell eller hvor ofte en knaus, en frittliggende blokk eller et høydepunkt i terrenget besøkes av fugl. Variabelen gir uttrykk for det ekstra bidraget til totalkonsentrasjonene av nitrogen og fosfor i vann, sedimenter eller jordsmonn som kommer fra fuglegjødsling, og utgjør et tillegg til den naturlige variasjonen langs LM-KA Kalkinnhold.
I natur som ikke er påvirket av fuglegjødsling samvarierer nitrogen og fosfor (sterkt) med substratets generelle mineralnæringsinnhold (kalkinnholdet). Effekten av naturlig gjødsling på artssammensetningen er ikke veldig forskjellig fra effekten av gjødsling av jordbruksmark, og fuglegjødsel (guano) blir brukt til gjødsling av jordbruksjord mange steder i verden, tidligere også i Norge. Tilførsel av fuglegjødsel i lave konsentrasjoner fremmer planteproduksjonen uten særlig negativ effekt på artsmangfoldet mens tilførsler utover dette medfører artsuttynning og ender i mark mer eller mindre fullstendig uten vegetasjon. Eksempler på arter som tåler sterk gjødsling er skjørbuksurt Cochlearia officinalis, rødsvingel Festuca rubra, fjellsyre Oxyria digyna og vassarve Stellaria media.
Utbredelse og forekomst
Høy intensitet av naturlig gjødsling forekommer først og fremst i og nær fuglefjell, som i Norge finnes langs kysten fra Rogaland og nordover. Store fuglefjell med hundretusenvis av hekkende sjøfugl finnes på Runde (Herøy, Møre og Romsdal) og spredt videre langs kysten fra Røst (Nordland). Fuglefjell finnes også på Svalbard. Mindre sterkt fuglegjødslet natur finnes spredt langs kysten og lokalt også i innlandet, f.eks. nær reir av srore fugler og på frittliggende fuglesteiner som er hyppig besøkt.
Relasjon til NiN 2.3
LM-NG Naturlig gjødsling har samme definisjon og basistrinndeling som variablen med samme kode og navn i NiN versjon 2.3.
Kunnskapsstatus
Vi har relativt god kunnskap om hvordan fuglegjødsling påvirker vann- og jordkjemi og artssammensetningen i fuglegjøselspåvirete systemer, blant annet gjennom undersøkelsene til Grønlie (1948) og Sortland (1988).
Kilder
Grønlie AM (1948) The ornithocoprophilous vegetation of the bird-cliffs of Røst in the Lofoten islands, Northern Norway. Nytt Magasin for Naturvidenskapene 86: 117-243.
Sortland, A. 1988. Fuglefjellvegetasjonen på Varangerhalvøya, hemiarktisk Norge. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet Rapport Botanisk Serie 1988: 1: 98-110.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Naturlig gjødsling
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GK-W-NG-W