Inndeling

LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) deles i fire basistrinn hvorav ett er et nulltrinn.

Bruk av variabelen

Variabelen er oLKM i seks fastmarkshovedtyper og dLKM for hovedtypen NA-TD05 Naturlig beitebetinget eng.

Om variabelen

LM-NB Naturlig beiting (ville dyr) er uttrykk for regulerende forstyrrelse som følge av ville dyrs beiting over lang tid. Eksempler på ville dyr med tilstrekkelig stor effekt på vegetasjonen til å gi seg utslag i planteartssammensetningen, er svalbardrein Rangifer tarandus ssp. platyrhynchos og grågås Anser anser.

Disse opptrer i så store flokker og oppholder seg lenge nok på samme sted til å forårsake betydelige, til dels vesentlige, endringer i artssammensetningen i engpreget vegetasjon, for eksempel i NA-TC05 Strandeng og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside.

Naturlig beiting med stor intensitet medfører også en betydelig gjødslingseffekt og forårsaker homogenisering av artssammensetningen ved å favorisere graminider som både tåler nitrogengjødsling og den fysiske forstyrrelsen som beiting innebærer.

Utbredelse og forekomst

Sterkest preg av naturlig beiting av ville dyr finner vi på strandenger langs kysten og på Svalbard.

Relasjon til NiN 2.3

LM-NB Naturlig beitebetinget eng mangler som LKM i NiN 2.3, der beitepåvirkning fra ville dyr heller ikke er fanget opp i beskrivelsessystemet. I tidligere NiN-versjoner har påvirkning fra naturlig beiting med effekt på artssammensetningen som ikke kan skilles fra effekten av husdyrbeite utløst tilordning til semi-naturlige typer. Denne regelen er utelatt i NiN versjon 3.

Kunnskapsstatus

Det finnes en god del kunnskap om naturlige dyrepopulasjoners effekt på vegetasjonen i ulike økosystemer, men det er behov for å systematisere denne kunnskapen i NiN-sammenheng, f.eks. for å kunne beregne gradientlengder som skyldes denne påvirkningen.