Innhold
Inndeling
LM-GS Grottebetinget skjerming deles i seks basistrinn, derav ett nulltrinn som også tjener som overgangstrinn til LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet og et endetrinn.
0 – Åpent og eksponert
Utenfor grotte og overheng; ingen skjerming mot regn og annen direkte påvirkning ovenfra.
a – Overheng
Nergvegg med helning > 90°, omfatter de ytterste delene av et hulrom i berg der lyssvekking fortsatt ikke er en begrensende faktor.
b – Grotteinngang
Ytre del av grotte der miljøforholdene i noen grad er stabilisert og lyssvekking er en begrensende faktor.
c – Midtre deler av dyp grotte
Midtre del av dyp grotte der miljøforholdene er klart stabilisert. Svakt opplyst, men fortsatt nok lys til at moser kan vokse.
d – Indre deler av dyp grotte
Indre, nesten mørk del av dyp grotte der miljøforholdene er relativt stabile, men fortsatt i noen grad påvirket av forhold utenfor grotta.
y – Innerste deler av dyp grotte
Innerste, helt mørk del av dyp grotte, med stabile miljøforhold.
Bruk av variabelen
Variabelen definerer (er dLKM) i to hovedtyper som omfatter grotter, NA-MC05 Marine grotter og overheng og NA-TC02 Grotte og overheng. Den er henholdsvis bLKM og vLKM i disse to hovedtypene.
Variabelen er bLKM i ytterligere fem hovedtyper av mark- og bunnsystemer: NA-LA01 Eufotisk fast innsjøbunn, NA-LA03 Afotisk innsjlbunn, NA-OA01 Fast elvebunn, NA-OA02 Elvesedimentbunn og NA-TM01 Hard sterkt endret fastmark.
Om variabelen
Miljøgradienten uttrykker økende lyssvekking og redusert variasjon i flere enkeltvariabler, for eksempel luftfuktighet på land og vannforstyrrelsesintensitet i akvatiske systemer, fra åpen mark og bunn uten overhengende berg til det indre av dype grotter. Variabelen er relevant for variasjonen i artssammensetning både i terrestre og akvatiske systemer, i alle relevante artsgrupper.
Bare et fåtall landlevende organismer er tilpasset levesteder som ikke tilføres vann direkte via nedbøren. Variasjonen langs hele LM-GS Grottebetinget skjerming er derfor preget av sterk artsuttynning, men noen få spesialister, som for eksempel den gule klippepulverlaven Chrysothrix chlorina, har gradienttyngdepunkt under overheng.
I de fullstendig mørke, indre delene av dype grotter mangler fotosyntetiserende organismer (planter og lav) og artssammensetningen begrenser seg til mikroorganismer og noen få dyrearter. I akvatiske systemer kan slike miljøer gi god beskyttelse til fisk og larver, og der finnes også spesialiserte organismer slik om krepsdyr uten pigmenter.
Relasjon til NiN 2.3
LM-GS Grottebetinget skjerming har identisk definisjon og samme antall basistrinn som den tilsvarende variabelen i NiN versjon 2.3, men noen av basistrinngrensene er litt justert.
Kunnskapsstatus
Den geomorfologiske kunnskapen om grotter i Norge er god. Grotter har vært gjenstand for omfattende kartlegging og detaljerte studier gjennom mange tiår. Lauritzen (2010) oppsummerer denne kunnskapen. Livet i grotter, og særlig artsuttynningsforløpet langs LM-GS Grottebetinget skjerming, er derimot mangelfullt undersøkt.
Kilder
Lauritzen S-E (2010) Grotter. Tun, Oslo.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Grottebetinget skjerming
Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-GK-W-GS-W